Håper på bostøtteløft i 2009

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008 videreføres de økonomiske rammene for den statlige boligpolitikken på samme nivå som i år.

Administrerende direktør Geir Barvik i Husbanken er i hovedsak fornøyd med budsjettforslaget, men mener den totale velfredsgevinsten ville vært større med en sterkere prioritering av bostøtte til de mest vanskeligstilte i boligmarkedet.

- Å bidra til at også vanskeligstilte kan bo godt og trygt er jobb nummer én for Husbanken, og bostøtten er det mest effektive boligpolitiske virkemiddelet vi har i kampen mot fattigdom. Vi hadde forhåpninger om at regjeringen ville utvide ordningen til å omfatte alle vanskeligstilte allerede i dette budsjettet. Når det ikke blir slik i 2008 er det positivt at regjeringen signaliserer at det skal jobbes videre med forbedringer og forenklinger i bostøtten. Så får vi håpe at bostøtteløftet kommer i 2009, sier Barvik.

Kvalitet framfor kvantitet
Siden opprettelsen i 1946 er det bygget mer enn en million boliger med Husbankfinansiering. I dag er imidlertid tilgangen til boligfinansiering i det private markedet så god for de fleste har staten har valgt å tone ned sitt engasjement for bygging av flest mulig boliger. De senere årene har dermed antall nye boliger som finansieres gjennom Husbanken gått ned. Ved utgangen av august hadde Husbanken 3,1 milliarder kroner i udisponerte lånemidler til nybygging og utbedring av boliger, mot om lag 800 millioner kroner på samme tidspunkt i fjor.

- Husbankens utlånsrammer er mer enn tilstrekkelige i forhold til etterspørselen. I enkelte sammenhenger framstilles det som et problem at Husbanken finansierer en lavere andel av de nye boligene enn tidligere. Hvis boligbyggingen samtidig hadde sunket, kunne jeg forstått bekymringen, men faktum er at det har blitt bygget flere boliger de to-tre siste årene enn på 25 år. Jeg tror neppe byggenæringen ville hatt kapasitet til å bygge flere boliger uten at vi hadde fått en enda kraftigere vekst i byggekostnadene enn vi har hatt, sier Barvik.

Miljø og universell utforming
Når behovet for statlig finansiering av boligbyggingen er redusert har staten i stedet valgt å stimulere til bygging av mer miljøvennlige boliger og boliger med universell utforming. Dette gjøres ved å stille krav til for eksempel redusert energibehov eller heis og livsløpsstandard som forutsetning for å få grunnlån fra Husbanken.

- Det er viktigere at boligene som bygges med statlig finansiering har de ønskede kvalitetene enn at Husbanken finansierer størst mulig andel av boligbyggingen, slår Barvik fast.

Fornøyd med fortsatt satsing på kompetanse
Husbanken har som mål å skape samfunnsmessige velferdsgevinster gjennom utvikling og formidling av kompetanse og samarbeid med kommunene, byggenæringen og andre private og frivillige aktører. De siste årene har Husbankens kompetansetilskudd blitt et stadig viktigere virkemiddel blant annet for å styrke det kommunale arbeidet mot bostedsløshet.

- Kompetansetilskuddet bidrar effektivt til utvikling og formidling av ny og nyttig kompetanse, og vi er fornøyd med at regjeringen vil videreføre satsingen på kompetansetilskuddet som et sentralt boligpolitisk virkemiddel, sier Barvik.