Korrupsjonsmistanke øker presset mot Reiten

Presset mot StatoilHydros styreleder Eivind Reiten øker etter at det ble slått alarm om mulig korrupsjon i Hydro for sju år siden.

 

Hydro-sjef Reiten skal ikke ha noen rolle i arbeidet med den eksterne granskingen av utbetalingene i 1999 til 2001 på flere titall millioner kroner til konsulenter i Libya.

Ansvarlig for å gjennomføre granskingen er StatoilHydro-sjef Helge Lund.

Burde informert
Professor Alexander W. Cappelen ved Norges Handelshøyskole i Bergen sier til VG at det ser klart ut som om Hydro og Reiten burde informert om denne saken lenge før fusjonen var et faktum.

Men først onsdag i forrige uke ble Statoil informert. Ifølge DN var det Hydros tidligere Libya-topp Anders Kullerud som sa fra om sine mistanker. Kullerud er nå StatoilHydros nye sjef for integritet og samfunnsansvar.
Han skal ifølge VG ha fått «etisk hakeslepp» da han ble informert om de strenge reglene som Statoil opererer med.

- Har man ikke visst, og saken dukker opp når deres ansatte informerer Statoil, kan Reiten kritiseres for ikke å ha bygget opp gode nok internrutiner for å få opp slikt. Han kommer uansett dårlig ut av dette, selv om dette er en sak han ikke har hatt ansvaret for, sier Cappelen til VG.

Svekket tillit
Også fra politisk hold øker presset mot Reiten.
Medlem av næringskomiteen på Stortinget, Steinar Gullvåg (Ap) slår fast overfor Dagsavisen at saken ikke styrker hans tillit til styrelederen.
Stortingspolitiker, sentralstyremedlem og leder av Oslo Ap Jan Bøhler er også skeptisk:

- Det at styreleder Reiten, som skal ha ansvar for tilsyn med selskapet, må erklære seg inhabil i korrupsjonssaken på grunn av sin rolle som konsernsjef i Hydro, viser at dobbeltrollen som styreleder og konsernsjef er problematisk fra første dag, sier Bøhler til avisen.
SVs Ingvild Vaggen Malvik ber Økokrim gå gjennom saken og vurdere etterforskning.

Statoil-skryt
Etikkprofessor Cappelen mener at om Hydro kan kritiseres, er det like stor grunn til å rose Statoil.
- Måten Statoil-ledelsen har håndtert denne saken på, gir et viktig signal om hvor de mener terskelen for slike saker bør ligge. De gjorde helt rett i å reagere sterkt og handle raskt, sier han til VG.

- At det offentliggjøres samme dag som de to selskapene skulle sole seg i glansen av fusjonen, forteller hvor alvorlig Statoil-sjef Lund tar denne saken, sier Cappelen.

Kulturforskjeller
Kommunikasjonsekspert Kjell Terje Ringdal tror kulturforskjeller mellom selskapene er årsaken til at saken ble kjent først like før fusjonen.
- Det kan være uttrykk for en Hydro-kultur som er uheldig, og at det først var i møte med en åpen Statoil-kultur at dette kom fram, sier han til VG.

Korrupsjonsjeger Eva Joly peker på det samme overfor NRK, og minner om at Statoil fikk seg en alvorlig vekker i opprullingen av Horton-saken. Den endte med at Statoil erkjente korrupsjon i Iran, godtok en bot på 140 millioner kroner og gikk med på strengere etiske standarder i et forlik med amerikanske justismyndigheter.

Statoil må også tåle å bli sett i kortene av det amerikanske Kredittilsynet SEC, som var blant de første som ble varslet når Statoil-ledelsen fikk vite om Libya-avtalene.

Tause
Ifølge Dagens Næringsliv sitter to tidligere Hydro-topper med kjennskap til avtalen i den nye StatoilHydro-ledelsen. Hydros oljesjef Tore Torvund og prosjektleder Morten Ruud skal begge i detalj ha kjent til Libya-avtalen.
Ruud var dessuten involvert i å avslutte avtalen i Libya. Nå er begge blant StatoilHydro-sjef Helge Lunds nærmeste betrodde medarbeidere. Ingen av dem har informert Lund om Libya-avtalen.

Lund vil ikke kommentere dette forholdet overfor avisen.