Ingen kvinner i mange styrer med statlige eierinteresser

Mange bedrifter der staten er inne som en vesentlig eier har ingen kvinnelige aksjonærvalgte styremedlemmer.

Center for Corporate Diversity (CCD) har i september sammenlignet styresammensetningen for allmennaksjeselskaper (ASA), som skal ha oppnådd 40 prosent kvinneandel innen 1. januar 2008, og aksjeselskaper (AS), med mer enn 200 ansatte. Ifølge lederen i CCD, Marit Hoel, er økningen i kvinneandelen de siste tre årene ubetydelig i selskapene som ikke er lovregulert.

Statseide selskaper
Den nye oversikten fra CCD viser at 340 av 645 norske aksjeselskaper med mer enn 200 ansatte ikke har et eneste kvinnelig aksjonærvalgt styremedlem.
I flere av selskapene som står på lista fra Brønnøysund, er staten en vesentlig eier. Dette gjelder selskaper som Statoil Detaljist AS, Statoil Norge AS, Hydro Aluminium AS, Hydro Aluminium Rolled Products AS, Hydro IS Partner AS, Hydro Polymer AS, Kongsberg Defence&Aerospace AS og Kongsberg Automotive AS.

Vil ha AS-lov
Det er ikke brudd på lovverket å ha bedriftsstyrer uten at et av kjønnene er representert. Loven om kjønnsbalanse i styrer omfatter bare offentlig eide foretak og allmennaksjeselskaper (ASA) og ikke privat eide aksjeselskaper. Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås er likevel overrasket over at staten ikke er sitt ansvar bevisst og sørger for å få kvinner inn i styrene der de selv har eierandeler.

- Jeg hadde forventet at staten bruker sitt eierskap aktivt til å sikre en bred representasjon i styrene. Statens rolle har stor betydning og gir tydelige signaler til andre, sier Gangås til NTB.

Loven om 40 prosent kjønnsbalanse i ASA-styrer trådte i kraft 1. januar 2006.
- Vi ser at loven virker, det har vært en stor økning i kvinneandelen i ASA-styrene. Vi ønsker derfor at loven utvides til også å gjelde andre store selskaper i Norge, sier Gangås.

Vil ikke endre
Men barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap) sier at det ikke er aktuelt å utvide loven til også å gjelde aksjeselskaper.

- Vi har nå fått ASA-loven på plass og det er riktig og viktig å starte der. Vi ser allerede at loven gir resultater, men det er ikke aktuelt å utvide loven til å gjelde andre, i hvert fall ikke i de to neste årene, sier Bekkemellem til NTB.