Norges Bank setter opp renten

Norges Banks hovedstyre har i dag besluttet å sette opp styringsrenten (foliorenten) med 0,25 prosentenheter til 5,00 prosent med virkning fra 27. september 2007.

Prisveksten på mange varer og tjenester har tiltatt de siste månedene. Det har lenge vært anslått at den underliggende prisveksten ville ligge mellom 1½ og 2 prosent i andre halvår i år. Ulike mål på underliggende inflasjon har til nå steget om lag som anslått. Det har særlig vært tiltakende prisstigning på norskproduserte varer og tjenester. Veksten i økonomien har vært sterkere enn ventet. Kostnadsveksten stiger, og det er utsikter til at prisveksten tar seg videre opp. Disse forholdene taler for å øke renten.

På den andre siden har det siden begynnelsen av august vært uro i finansmarkedene, og utsiktene for verdensøkonomien er usikre. Kronen er sterk. Når vi har et inflasjonsmål, følger det at vi vil være vare for virkningene på kronekursen av økte renter når prisstigningen er lav. Hovedstyret har som et alternativ vurdert å holde renten uendret ved dette møtet.

Strategien i Pengepolitisk rapport 2/07 er at styringsrenten bør ligge i intervallet 4½ - 5½ prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 31. oktober, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått. Økningen skjer gradvis slik at vi kan vurdere virkningene av renteendringer og annen ny informasjon om den økonomiske utviklingen. Hvis uroen i de internasjonale finansmarkedene varer ved og hvis kronen holder seg sterk, og det får betydelige virkninger på utsiktene for inflasjonen, produksjonen og sysselsettingen, kan Norges Banks styringsrente bli satt opp mindre enn vi så for oss i juni.

Utsiktene fremover og risikofaktorer
I Pengepolitisk rapport 2/07 ble det anslått at konsumprisveksten målt ved KPI vil ta seg markert opp neste år fra et svært lavt nivå i år. Konsumprisveksten justert for avgifter og uten energivarer (KPI-JAE) ble anslått å tilta mer gradvis. Kapasitetsutnyttingen er i utgangspunktet så høy at veksten i konsumprisene anslås etter hvert å komme opp mot 2,5 prosent. Økningen i renten vil imidlertid bidra til at kapasitetsutnyttingen etter hvert kan avta, slik at inflasjonen ikke blir for høy.

Ny informasjon kan avdekke om det er trekk ved den økonomiske utviklingen som tilsier at norsk økonomi følger andre utviklingsbaner enn anslått. I Pengepolitisk rapport 2/07 ble det pekt på at den høye kapasitetsutnyttingen og økt kostnadsvekst på den ene siden kunne medføre at inflasjonen tiltar raskere enn ventet. Vedvarende høy produktivitetsvekst, sterkere vridning av import mot lavkostland og en sterkere krone kunne på den andre siden gi lavere prisvekst enn ventet.

Kostnadsveksten tiltar nå som følge av høyere lønnsstigning. Trolig avtar også veksten i produktiviteten i næringslivet. Prisveksten på importerte varer, som svinger en del fra måned til måned, har vært noe lavere enn ventet, og kronen er nå sterk.

Veksten i husholdningenes konsum, investeringene, sysselsettingen og tilgangen på arbeidskraft har vært sterkere enn anslått. Samtidig ser vi som ventet tegn til avdempet vekst i boligmarkedet og i deler av bygg- og anleggssektoren. Vårt regionale nettverk bekrefter bildet av fortsatt god vekst i norsk økonomi, men det er tegn til at veksttakten kan bli noe avdempet fremover som følge av mangel på kapasitet.

Uroen i finansmarkedene kan peke i retning av en svakere utvikling både i USA og i Europa. Finanssektoren i flere land er berørt.