OBOS-kamp mot byggekost

OBOS tar grep for å kutte byggekostnadene. Boligsamvirkets flaggskip har kjøpt et svensk byggmodulsystem samt et produksjonsanlegg for å industrialisere boligbyggingen. Systemet testes nå i Sverige. Neste trinn er utprøving i Norge.

Vi må gjøre noe industrielt for å få ned byggekostnadene, og dette virker å være en svært interessant måte å få det til på, sier konsernsjef Martin Mæland i OBOS til Byggeindustrien. Byggekostnadene er for høye for å kunne møte behovet for nye boliger. Dette har bidratt til å heve bruktboligprisene. Vi kan ikke bygge nytt før bruktboligprisene er kommet opp på et høyt nok nivå. Vår utfordring nå er å få markedspris og byggekostnad til å gå i hop særlig når det gjelder bygg i betong. Det gjør det ikke i dag på en rekke tomter vi eier i nybyggingsstrøk og mindre sentrale områder, fremholder Mæland. Ingen garantier OBOS-sjefen er imidlertid svært forsiktig med å garantere resultater før han har sett at satsingen fungerer i praksis. Han er heller ikke overbevist om at industrialisert bygging løser alle utfordringer på alle prosjekter. Men håpet er å kunne barbere byggekostnadene på egnede boligprosjekter med 10-20 prosent, fremholder han og opplyser at modulsystemet også egner seg godt til bygging av hoteller, næringsbygg og sykehus. Kan satsingen deres oppfattes som kritikk av entreprenørene som ikke klarer å levere til byggekostnader som er akseptable i markedet? Hvis noen klarer å finne frem til kreative grep for å få ned byggekostnadene, må dette oppfattes som samfunnsmessig pluss som bringer verden videre, svarer Mæland som imidlertid ikke er imponert over entreprenørenes innsats for å ta del i teknologisk utvikling. Realiteten er at det ikke foregår noen særlig produktivitetsutvikling i bransjen. Det har skjedd mest gjennom bruk av nye maskiner i grunnarbeider, forskalingssystemer og bruk av lifter. Ellers har det ikke skjedd mye de siste 50 årene, sier han. Hvilken rolle skal OBOS spille når modulsystemet skal tas i bruk? Lisenssalg Hvis vi lykkes, vil vår rolle være å selge lisenser. Vi vil overlate til andre å bygge fabrikker for produksjon av moduler i Sverige og Norge og verden for øvrig. Men i starten vil vi som byggherre også være utførende gjennom å ta ansvar for å få testet ut modulsystemet i fullskala på byggeplass. Og moduler for det norske markedet vil vi frakte på bil, eventuelt på båt, fra fabrikken i Sør-Sverige, sier Mæland. OBOS-sjefen er ikke så sikker på at entreprenørbransjen er den rette til å ta seg av modulbygging. Det å bygge i fabrikk representerer en helt annen måte å tenke på. Det er her mer snakk om industri enn entreprenørvirksomhet. Entreprenørens styrke er prosjektstyring på byggeplass for å få til rasjonell fremdrift med alle byggaktørene. Her er det mer snakk om å styre en skog av underleveranser som skal sys sammen til et prosjekt, sier Mæland som opplyser at gründeren Peter Broberg er svært skeptisk til å få entreprenører inne på eiersiden da han frykter at disse bare er interessert i å legge ned hele virksomheten for så å fortsette å bygge som før. Lenge på utkikk OBOS har i lengre tid vært på utkikk etter gode systemer for industrialisering av byggvirksomhet. I 2001 var man i Tyskland og så på Bau How som virket tungt med sine massive stålcontainere. I løpet av fjoråret før Financial Credit-skandalen eksploderte, var det lenge dialog med Torgeir Stensrud for å kjøpe seg inn i hans svenske virksomhet som lå i Krone Eiendom, men partene kom ikke frem til enighet. Derfor var OBOS godt kjent med den svenske virksomheten til Stensrud når denne kom ut for salg i forbindelse med konkursen. Er det naturlig at det er en utbygger som tar initiativ og investerer for å få til en industrialisering av boligbyggingen? Noen måtte handle Vi har selvsagt stilt oss spørsmålet hva den strategiske virksomheten til OBOS skal være. Eksempelvis har vi valgt å gå inn på eiersiden i entreprenørselskaper for blant annet å få bedre kunnskap om og innsyn i bransjen. I Sverige ville muligens modulkonseptet kunnet leve videre, men muligheten for å få testet det ut i fullskala og få realisert boligprosjektene hadde falt bort om ikke vi hadde stilt opp, sier Mæland som opplyser at et boligprosjekt i Danmark, som er bygd med en tidligere utgave av modulsystemet, nylig fikk et meget hyggelig oppslag i en Malmö-avis. Entreprenør-skepsis Martin Mæland opplyser at det har vært stor oppmerksomhet i svensk presse omkring oppkjøpet. Vårt inntrykk er at det er stor skepsis til de store svenske entreprenørselskapene ikke minst innenfor det offentlig, og her har nok avsløringen av asfaltkartellet bidratt ytterligere. Resultatet er at de svenske riksentreprenørene får skylden for de høye byggekostnadene. Derfor heier politikerne frem alternativer måter å bygge på slik som vårt konsept for industriell boligbygging, avslutter han.