Ved en tilfeldighet hadde en nabo sjekket Grunnboka, og der sto det tre ukjente navn som eiere av Kytes gård. Kyte ringte Tinglysingen ved Statens kartverk i Hønefoss. Der fikk han bekreftet at tre vietnamesiske navn sto oppført som eiere av gården hans.
Salget var tinglyst 16. juli. Feilskrift Kyte skjønte straks at det var gjort en stygg feil. Han hadde solgt to små tomter gjennom en eiendomsmekler i juli. Han kjente ikke kjøperne, men skjønte at det var tomtekjøperne som nå var «eiere» av gården hans. Da Kyte ikke fikk rettet opp feilen ved egen henvendelse til Tinglysingen, tok han kontakt med advokat Heine Tvilde. Advokaten fant ut hva som hadde skjedd:
- Svein Kyte skrev under skjøtet før de øvrige opplysningene var kommet på. Det er ikke helt korrekt, men gjøres ofte av praktiske grunner. Så hadde eiendomsmekleren skrevet feil. I stedet for å skrive bruksnummer 118 og 119, som var numrene for disse tomtene, sto det bruksnummer 1.
Det er gården som alle de øvrige brukene er skilt ut fra gjennom årene, forklarer Tvilde. Skulle rettet - Feilen skulle vært rettet da skjøtet kom til Tinglysingen. Det fulgte med en egenerklæring om konsesjonsfrihet, og den var riktig utfylt med bruksnummer 118 og 119.
Tinglysingen skal sjekke forholdet til konsesjonsplikt, så her ble det gjort en feil. Skjøtet skulle vært nektet tinglyst. - Det kan skje feil, det er tilgivelig, Men at det skal være så vanskelig å få gjort om feilen, det er ikke akseptabelt, sier Tvilde. Både eiendomsmekleren og Kyte ringte Kartverket, men det var først da advokat ble koblet inn at feilen ble rettet 6. september.
Da hadde vietnameserne stått som «eiere» av gården i nesten to måneder.
- De kunne ha stiftet gjeld på gården, og det kunne i verste fall kommet et odelssøksmål. Vi ville nok fått ordnet opp, men det ville tatt tid, sier advokat Tvilde. Bedre rutiner
- Vi har gjennomgått og skjerpet inn rutinene våre. Det er klart at slikt ikke skal skje, sier underdirektør Magne Haglund ved Tinglysingen, Statens kartverk i Hønefoss. - Her var det en kjede av feil som burde vært oppdaget. Mekleren skrev feil på skjøtet, men vi burde ha sett det. Haglund fortelle at det skjer om lag 300.000 eiendomsoverdragelser i Norge i året, og nesten alle tinglyses hos Kartverket.
Gjennom de siste årene er alt som heter tinglysing av fast eiendom samlet hos Statens kartverk mens det tidligere ble utført ved 87 sorenskriverkontorer og tingretter. Haglund legger ikke skjul på at det har vært en del innkjøringsproblemer etter at Kartverket har tatt over tinglysingen fra hele landet. - Men nå er vi snart i mål med samling av all tinglysing, og vi regner med at rutinene er på plass, sier Haglund.