Vil ha både veiprising og bompenger i samme område

Veidirektør Kjell S. Bjørvig argumenterer for dette standpunktet i en høringsuttalelse til Samferdselsdepartementet om lovforslaget som skal gjøre det mulig å bruke bompenger til drift av kollektivtrafikk.

Statens vegvesen er i hovedsak positiv til lovforslaget, men er uenig i departementets forslag om at veiprising - også kalt rushtidsavgift - og bompengefinansiering av nye veiprosjekter ikke skal kunne benyttes samtidig.

- Bør kombineres
«Vi har forståelse for at det kan være problematisk å etablere vegprising i et område der det allerede foreligger bompengeavtaler med tilhørende finansielle forpliktelser. I en situasjon der avtalt bompengeperiode er utløpt, mener vi imidlertid at det bør være mulig å lage et system der vegprising og bompengefinansiering av enkeltprosjekt kombineres. Vegprising i trafikkbelastede områder bør i det minste kunne kombineres med bompenger i byens omland», skriver Statens vegvesen.

Samferdselsdepartementet blir oppfordret til å lage nye retningslinjer som åpner for samtidig bruk av veiprising og bompenger.

Betenkeligheter
Til tross for en overveiende positiv holdning, mener Statens vegvesen at «det knytter seg en del betenkeligheter» til lovforslaget.

«Disse kan dels avhjelpes ved å sette ytterligere krav til de bompengepakker som forutsetter bruk av bompengeinntekter til driftstiltak for kollektivtrafikk», heter det.
Statens vegvesen mener at saken reiser en del spørsmål som krever nærmere utredning. Departementet blir oppfordret til å gjøre det enda tydeligere om adgangen til å benytte bompenger til driftstiltak for kollektivtrafikk gjelder i byområder generelt, eller bare i de største byområdene.

«Med den utstrakte bruken av by som vi har i dag, mener vi det vil være nyttig å få fram at forslaget er ment med tanke på de største byområdene», skriver Statens vegvesen.

- Ikke rent driftstilskudd
Bompenger bør etter Statens vegvesens mening ikke kunne benyttes som «et rent driftstilskudd» for kollektivtrafikk. Lovendringen bør gi noen føringer på hvilke typer driftstiltak som kan få støtte.

Som eksempler nevnes «rullende kollektivtransportmateriell», computere i busser og trikker, elektroniske billettmaskiner, og tilskudd til forbedret rutefrekvens.
Statens vegvesen mener det ikke bør aksepteres at 100 prosent av nettoinntektene fra veiprising blir brukt til driftstiltak for kollektivtrafikk.