På oppdrag fra Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) har Knut Boge, førsteamanuensis ved Høgskolen i Akershus, utarbeidet en rapport som sammenligner infrastrukturpolitikken i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Kjernen i rapporten er en inngående drøfting av begrepet prosjektfinansiering.

280 kilometer

Tall fra Knut Boges rapport viser at norske bilister kan kjøre 280 kilometer på motorvei klasse A. Danmark har 1.024 kilometer, Sverige 1.740 kilometer og Finland 700 kilometer. Også når det gjelder antallet motorveikilometer pr. 1000 innbygger, ligger vi på et bunnivå sammenlignet med våre naboland.

- Norge i ferd med å havne fullstendig i bakleksa når det kommer til motorveitetthet, sa Knut Boge under fremleggelsen av rapporten.

I rapporten har Boge forsøkt å se på hvorfor, landet med best økonomiske forutsetninger har den dårligste utbygde samferdselsinfrastrukturen.

Et av hovedfunnene i studien er at de fire landenes utviklingsbaner vedrørende infrastrukturpolitikk, utbygging og finansiering av samferdselsinfrastrukturer er helt forskjellig. Den norske utviklingsbanen avviker vesentlig fra utviklingsbanene i de tre andre landene.

I Boges rapport står det at i våre tre naboland har myndighetene siden slutten av 1950-tallet prioritert utbyggingen av moderne samferdselsinfrastrukturer som sikrer nasjonalt næringslivs konkurransekraft og som bidrar til et diversifisert næringsliv over hele landet. Til sammenligning har norske myndigheter siden 50-tallet prioritert noen få utvalgte næringer og sektorer, og har i langt mindre grad vært opptatt av å bygge ut moderne samferdselsinfrastrukturer som fremmer utviklingen av næringslivet i hele Fastlands-Norge.

Sparer oljepengene

Fakta er at norske myndigheter i dag sparer det meste av overskuddet fra olje- og gasseksporten i utlandet slik at vi får dekt opp fremtidige pensjoner. Svenske, danske og finske myndigheter, som ikke opererer med tilsvarende finansielle overskudd, prioriterer investeringer i hjemlandet og bevilgninger til drift og vedlikehold av eksisterende samferdselsinfrastrukturer for å sikre nasjonalt næringslivs fremtidige konkurranseevne.

Sagt på en annen måte så har våre naboland med noe begrensede midler blitt tvunget til å bygge ut en tilfredsstillende samferdselsinfrastruktur. Norge med sine enorme olje- og gassinntekter har skapt en finansiell hvilepute som gjør at vi har tatt oss råd til å la være å bygge et skikkelig stamveinett.

Et annet interessante hovedfunn som Boge har gjort er at det i de tilfellene der det er benyttet finansieringsformer som faller inn under definisjonen for prosjektfinansiering, så har norske myndigheter nærmest konsekvent valgt finansieringsformer som gir høye direkte betalbare kostnader for brukerne av samferdselsinfrastrukturene, mens svenske, danske og finske myndigheter har valgt finansieringsformer som gir lavest mulig betalbare kostnader for brukerne av samferdselsinfrastrukturene.