Avdekket mindre helseskader etter arbeid med akrylamid

Statens arbeidsmiljøinstitutt har i to større undersøkelser kartlagt mulige helseeffekter blant norske tunnelarbeidere som har jobbet med akrylamid. Testene viser blant annet noe svekket nerveledningshastighet i bena og lett påvirkning av synsfunksjonen.

I det ene prosjektet har man kartlagt mulige seneffekter blant tunnelarbeidere etter arbeid med akrylamidholdig tetningsmiddel i norske tunneler på 1990-tallet. I dette prosjektet deltok 50 tunnelarbeidere som i sitt tidligere arbeid på 1990-tallet hadde jobbet med akrylamidholdige tetningsmidler. Dessuten har man benyttet 50 tunnelarbeidere uten Rhoca-Gil eksponering med samme alderssammensetning som kontrollgruppe. I arbeidet har man kartlagt symptomer fra nervesystemet, målt nerveledningshastighet i armer og ben, nevropsykologiske tester for å måle nervefunksjoner og adferd som følge av det samt testing av synsfunksjon, blant annet av fargesyn og synsfelt. I løpet av undersøkelsen har man avdekket at de som er eksponert for akrylamid har en mulig lett svekket nerveledningshastighet i bena, og en mulig lett påvirkning av synsfunksjonen, som kan ha sammenheng med tidligere eksponering for akrylamid. Tidligere undersøkelser har antydet at virkninger på nervesystemet p.g.a. akrylamid går tilbake etter kort tid. Statens arbeidsmiljøinstitutts funn kan tyde på at enkelte effekter kan vedvare over tid. Effektene er imidlertid små, og kan kun påvises ved svært følsomme metoder. De som tidligere hadde jobbet med akrylamid rapporterte flere symptomer enn kontrollpersonene. Dette gjaldt alle typer symptomer, ikke bare fra nervesystemet. Det ble ikke funnet objektive holdepunkter for nedsatt funksjon i sentralnervesystemet, målt med nevropsykologiske metoder. Bortsett fra en mulig lett forsinket nerveledning i bena blant de eksponerte, var det i ingen forskjell i nerveledningshastighet mellom gruppene. Det som hadde størst betydning for hvor godt man så, var faktisk alderen: Jo eldre man er, jo mer lys trenger man for å se godt. Men de som var eksponert for akrylamid trengte litt mer lys for å se lysglimt midt i synsfeltet, enn de som ikke jobbet med akrylamid. De hadde dessuten litt større problemer med å sortere nyanser av blåfarger. I praksis skulle ikke dette ha noen betydning. Romeriksporten I det andre prosjektet har man kartlagt mulige helseeffekter etter arbeid med akrylamidholdig tetningsmiddel i Romeriksporten i perioden 1995-1997. I undersøkelsen har 25 av de antatt høyest eksponerte arbeiderne deltatt. 50 tunnelarbeidere uten Rhoca-Gil-eksponering med samme alderssammensetning er benyttet som kontrollgruppe. I undersøkelsen har man kartlagt symptomer på nervesystemet, måling av nerveledningshastighet i perifere nerver fire måneder og 16 måneder etter eksponering, undersøkt mulige skader på arvestoffet og gjennomført testing av synsfunksjon. I denne undersøkelsen har man funnet ut at samlet sett er svært få avvik, men det er avdekket en mulig lett reduksjon i enkelte følsomme tester for nerveledningshastighet som i hovedsak var normalisert etter ett år. Det er ikke holdepunkter for at det foreligger varige skader på nervesystemet av betydning for helsen. Undersøkelsen cirka fire måneder etter opphørt injeksjon av Rhoca-Gil viste funksjonsforandringer i perifere nerver i armene. Dette var i hovedsak normalisert etter ett år. I bena ble det funnet en mulig lett påvirkning på nervesystemet etter 16 måneder, noe som kan være uttrykk for en mer forsinket effekt. Det er også en mulig lett påvirkning av øyets netthinnefunksjon blant de eksponerte. Økning i bestemte skader på arvestoffet (kromatidegap) hos de eksponerte. Det finnes ingen dokumentasjon på at denne typen skader på arvestoffet gir økt risiko for senere sykdom. Økningen var forøvrig størst hos personer som manglet bestemte former av enzymet glutation S-transferase, muligens fordi disse personene har redusert evne til å avgifte akrylamid i kroppen. Både påvirkninger på syn og arvestoff kan ha sammenheng med tidligere eksponering for akrylamidholdige tetningsmidler, men bedømmes å være uten helsemessig betydning for den enkelte.