Les Byggeindustrien digitaltNetto driftsresultat
Netto driftsresultat er et sentralt overskuddsbegrep i kommunesektoren. Det beregnes som driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, renter og avdrag, og angis ofte i prosent av driftsinntektene. Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, statlige rammetilskudd, øremerkede tilskudd, refusjoner og overføringer i forbindelse med løpende drift, samt salgs- og leieinntekter. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi opererer med netto driftsresultat som hovedindikator på økonomisk balanse. Utvalget anbefaler at driftsresultatet over tid bør ligge på 3 prosent. Det vil sikre at kommuner og fylkeskommuner kan opprettholde sin formue ved å sette av tilstrekkelige midler til framtidige investeringer.
På begynnelsen av 2000-tallet gjorde blant annet sviktende skatteinngang at både kommuner og fylkeskommuner viste netto driftsresultat godt under det anbefalte nivået på 3 prosent. Kommuneøkonomien har imidlertid bedret seg de siste årene, og i 2005 oversteg nettodriftsresultatet i kommunene 3 prosent for første gang siden 1997. I 2006 oppnådde både kommuner og fylkeskommuner netto driftsresultat på over 5 prosent. I Oslo var driftsresultatet 8 prosent.
Størst forbedring i store kommuner
Den markante bedringen i driftsresultatet de siste årene gjelder både små, mellomstore og store kommuner. Spesielt kraftig er forbedringen av resultatene blant de største kommunene, det vil si de med mer enn 50 000 innbyggere. I 2003 hadde disse et negativt netto driftsresultat. I 2006 hadde det steget til 6,8 prosent. De minste kommunene, det vil si kommuner med færre enn 5 000 innbyggere, oppnår normalt sett bedre driftsresultater enn øvrige kommuner. En av årsakene er at en del kommuner i denne gruppen har spesielt høye kraftinntekter.
Uendrede hovedinntektstkilder
Kommunene og fylkeskommunene finansieres hovedsakelig gjennom skatteinntekter og diverse overføringer fra staten. I tillegg kommer egenandeler fra brukere av kommunale tjenester. Skatteinntekter og overføringer fra staten utgjorde til sammen nær 84 prosent av inntektene i 2006, en svak økning siden 2002. Av skatteinntektene kommer det alt vesentlige fra ordinær skatt på inntekt og formue. Omfanget av eiendomsskatten har økt de siste årene, men fortsatt utgjør den bare om lag 4 prosent av de samlede kommunale skattene. Overføringer fra staten omfatter både rammeoverføringer og øremerkede tilskudd.
Av de resterende inntektene er salgsinntekter den viktigste. Her finner vi brukerbetalinger for kommunale tjenester og annet salg av varer og tjenester. I tillegg kommer blant annet husleieinntekter og salg av driftsmidler. Kommuner og fylkeskommuners inntekter i form av renter er redusert de siste årene, hovedsakelig som følge av den generelle rentenedgangen. Samtidig har utbytteinntektene fra selskaper eid av kommuner og fylkeskommuner, for eksempel innen kraftproduksjon, økt kraftig.
Mest til undervisning og pleie og omsorg
Kommuneforvaltningens driftsutgifter går til å produsere velferdstjenester på en rekke områder. Det er undervisning og pleie og omsorg som er de dominerende tjenesteområdene. Mer enn halvparten av de samlede driftsutgiftene går til disse to tjenesteområdene. I undervisning inngår både utgifter til grunnskoler, videregående skoler og voksenopplæring. Pleie og omsorg inkluderer hjelp til eldre og funksjonshemmede både i hjemmet og på institusjon.
Av de øvrige tjenesteområdene har barnehager de høyeste utgiftene. Her inngår både utgifter til drift av kommunale barnehager og tilskudd til de private barnehagene. Som følge av den kraftige utbyggingen av barnehagesektoren er dette også det tjenesteområdet som har hatt sterkest relativ utgiftsvekst de siste årene. Som følge av at staten overtok ansvaret for det fylkeskommunale barnevernet i 2004, har dette området litt lavere utgifter enn tidligere.
Utgiftene til administrasjon er redusert fra 2002 til 2006. Dette er hovedsakelig en følge av nye regler for føring av pensjoner og pensjonsforpliktelser i de kommunale regnskapene. I forbindelse med de nye føringsprinsippene ble kontoplanen endret fra og med regnskapsåret 2003. Dersom det korrigeres for dette forholdet, vil utgiftene til administrasjon i 2006 være om lag på samme nivå som i 2002.