Opsjonsbråket fortsetter med full styrke

To av landets tyngste juridiske miljøer, Selmer og BA-HR, kom fredag til stikk motsatte konklusjoner i sin vurdering av Hydro-styrets avvikling av selskapets opsjonsordning.

Mens advokatfirmaet Selmer godkjenner alt Hydro-styret har gjort, hevder advokatene hos BA-HR at opsjonsvedtaket den 23 juli kan være ugyldig.
Dermed måtte næringsminister Dag Terje Andersen (Ap) be om betenkningstid før han avgjør om regjeringen vil gå for en ekstraordinær generalforsamling som skal avgjøre opsjonsspørsmålet.

Under en pressekonferanse fredag kveld, innrømmet imidlertid Andersen at det i ettertid var lett å se at det ville vært en fordel om spørsmålet var blitt tatt opp på en generalforsamling.

Andersen understreket samtidig at alle de punkter der BA-HR mener Hydro-styret har gått ut over sine fullmakter gjelder forhold næringsdepartementet ikke var blitt informert om.

Han mente de to forskjellige konklusjonene viste hvor meningsløse slike opsjonsavtaler er og hvor viktig det var at departementet ba de to firmaene om en utredning.

Uenigheten
Ironisk nok bygger BA-HR sin konklusjon på regjeringens egen lovproposisjon som endret allmennaksjeloven i 2006.

Advokatene i BA-HR sier en ren avvikling av opsjonsordninger etter den nye lovteksten er et ansvar som styret har. I Hydro nøyde styret seg ikke med å avvikle ordningen, det ga også en kompensasjon som sikret de 35 medarbeiderne «en klart bedre» ytelse, hevder advokatene.

Det vil da ikke være naturlig å se styrets vedtak som en ren avvikling av den opprinnelige ordningen, men som en endring av en tidligere ordning. I tillegg fastslår BA-HR at det som gjelder er tidspunktet for endringen og ikke tidspunktet for den opprinnelige avtalen.

Og endringen ble gjort etter at de nye bestemmelsene i aksjeloven hadde trådt i kraft.

Arbeidsplikt
BA-HR viser i sin rapport til at den opprinnelige avtalen inneholdt en klar bestemmelse om arbeidsplikt og plikt til reinvestering i selskapet. Bortfallet av arbeidsplikten og andre opsjonsvilkår er med på å endre ytelsens karakter.
Den bærende begrunnelse for opsjonsordninger bygger på at lederne skal ta del i selskapets utvikling og det skal skje over tid.
Når dette i praksis gjøres om til et kontantbeløp med umiddelbar utbetaling kan det nærmest betraktes som om lederne har fått et «lønnsforskudd» uten at styret har sikret arbeidsytelsen.
BA-HRs jurister konkluderer med at generalforsamlingen 8. mai ikke traff noe vedtak om retningslinjer for styrets vedtak om avviklingsavtalene.

Aksjonærene har bare vært orientert om at styre ikke ville videreføre opsjonsordningen.

Og det kan ikke erstatte generalforsamlingsbehandling etter de nye bestemmelsene i aksjeloven, mener BA-HR.