Massiv enighet bak Statoil/Hydro-fusjonen

Under to hundredels promille av aksjonærene på Statoils generalforsamling ønsket ikke å ha med Hydros olje og gassdivisjon på sin vei ut i verden.

FAKTA om StatoilHydro

* Styrene i de to selskapene Statoil og Hydro kunngjorde 18. desember i fjor at selskapene ønsket å slå sammen (fusjonere) Statoil og olje- og gassvirksomheten i Hydro.

* EU-kommisjonen godkjente fusjonen torsdag 3. mai
* Også amerikanske børsmyndigheter har godkjent fusjonen.
* Det nye selskapet har fått det foreløpige navet StatoilHydro. Navnet er midlertidig og skal bare skal gjelde i en overgangsperiode på ett år.
* Ledelsen av det sammenslåtte selskapets internasjonale avdeling blir lagt til Oslo, men totalt vil nyorganiseringen gi en liten nedgang i bemanningen i Oslo, med tilsvarende økning i Stavanger og uendret bemanning i Bergen.
* Avtalen gir Hydros aksjonærer en eierandel i det nye storselskapet på 32,7 prosent. Statoils andel blir 67,3 prosent.

I Stavanger stemte 1,7 milliarder aksjer for og 39.000 mot fusjonen eller oppkjøpet av Hydro olje og gass.

I Oslo stemte samtidig 77 aksjonærer med 732 millioner aksjer for og ingen mot at Norges ledende industriselskap siden 1905 skal sende oljen samme vei som gjødselproduksjonen.

Heretter blir det aluminium for de fleste pengene, men elektrisk kraft og andre fornybare energikilder blir også satsingsområder.

Historisk dag
Både styreleder Jan Reinås i Hydro og konsernsjef Helge Lund i Statoil tok fram de store ordene da fusjonen ble presenteret for foreløpig siste gang.

- Vi som har jobbet med dette i svært lang tid har vært detaljorientert og opptatt av at alt skal stemme. Da glemmer man lett det historiske perspektivet. Men dette er en historisk dag for Statoil, Hydro og norsk olje og gassnæring, sa konsernsjef Helge Lund da han innledet på generalforsamlingen i Stavanger.
Jan Reinås med sin lange erfaring fra norsk næringsliv mente man skulle være varsom med å bruke ordet historisk, men føyde til at om noe skal tåle en slik betegnelse, ja så må det være den største fusjonen i norsk næringslivs historie.

Andre muligheter
Det har lenge versert mange teorier om hva som i fjor høst utløste de raske fusjonsforhandlingene mellom to gamle rivaler på norsk sokkel. Den mest troverdige er at president Putin med sitt njet til norsk deltakelse på Sthokman omsider fikk Hydro til å forstå at selskapet aldri kunne bli stort på olje og gass.
Reinås forsikret at en rekke andre muligheter enn Statoil-løsningen var blitt vurdert i Hydro, men at løsningen til sist var åpenbar.

Han viste også til at prosessen var gått over all forventning. Et enstemmig storting sa ja, EUs konkurransemyndigheter sa ja og det amerikanske Kredittilsynet var positivt.

Nå gjenstår to ekstraordinære generalforsamlinger som jeg tillater meg å tro også vil gjøre sitt til at dette blir en viktig dag i norsk industrihistorie.