Norges største lysekrone i det nye operahuset

En ny milepæl er nådd i arbeidet med det nye operahuset i Bjørvika. Lørdag ble Norges største lysekrone heist i Store sal.

Den gedigne krystallkronen er utviklet av arkitektkontoret Snøhetta og detaljdesignet i samarbeid med Hadeland Glassverk, og har en prislapp på 6,6 millioner kroner.

- Det har vært et langvarig og spennende arbeid som har vart i flere år. Dette er ikke et enmannsverk, men et teamarbeid, sier arkitekt Rune Grasdal i Snøhetta til NTB.

5.800 krystaller
Den syv meter brede og 8,5 tonn tunge lysekronen har 5.800 krystallglass og 8.000 diodelys. Lysekronen er et viktig utsmykningselement, som også vil fungere som en akustisk reflektor i den nye operaen i Bjørvika.

Lørdag ble den praktfulle reflektorkronen sakte heist til taket, opphengt i fire wirer som hver tåler et løft på 23 tonn.

Det tok bare et kvarter før den vakre krystallkronen var på plass inne i en gedigen ring av eik, 16 meter over publikumsområdet i Store sal.
Salen rommer 1.356 seter og 26 ståplasser. Til sammenligning har den berømte Operaen i Sydney rundt 1.400 plasser og Operaen i Teaterpassasjen i Oslo 1.050 seter.

Suksesskriterium
Akustikken er det viktigste suksesskriteriet for det nye operahuset. Derfor har målet vært at akustikken i Store sal skal være like god eller bedre enn de beste av sammenlignbare saler i Nord-Europa.

- Det mener vi å ha oppnådd med denne kronen, som altså ikke bare skal gi lys, men også reflektere lyd på beste måte, sier Grasdal.

Erfaringsmessig er en hesteskoformet sal det beste utgangspunkt for å oppnå vellykket akustikk i en operasal, og denne hovedformen er da også valgt for Store sal.

Lysekronen er utviklet i samarbeid med akustikere ved et britisk laboratorium, ifølge Grasdal.

Kunstverk
Praktkronen er som et kunstverk i seg selv. Krystallprismene er i forskjellige former som skal spre lys og lyd på en helt spesiell måte.

- De kan kanskje minne om smeltende is, men det har ikke vært det viktigste. Det viktige er hvordan lyden brytes, og her er ingenting er overlatt til tilfeldighetene, sier prosjektleder Rune Grasdal til NTB.

For å få dette til har han arbeidet tett med sjefdesigner Maud Bugge ved Hadeland Glassverk.