Les Byggeindustrien digitaltOnsdag var NVE-direktør Agnar Aas på befaring sammen med blant andre direktøren for prosjektselskapet Havgul AS. Havgul har planer om å bygge til sammen 334 vindturbiner i sjøen utenfor Møre og Romsdal på tre ulike lokaliteter for det såkalte Havsul-prosjektet.
Det er ingen overdrivelse at Dirdal og hans folk fikk så ørene flagret på en fjellknaus mellom Atlanterhavsveien og Hustadvika onsdag ettermiddag, der representanter for fiskere, ornitologer, taretrålere, dykkere, reiselivsfolk, landskaps- og miljøvernverninteresser og andre sto fram på rekke og rad og leverte utvetydige, verbale protest mot Havsul IV.
Står løpet
Til høsten avgjør NVE konsesjonsspørsmålet i denne svært kontroversielle saken. Dirdal og hans folk har tenkt å stå løpet ut
- Det er et alvorlig og voksende kraftunderskudd i denne delen av landet. Underskuddet vil øke, sier Dirdal til NTB.
Selskapet Havgul selger prosjektene sine når de er loset i havn. Dirdal sier at det er stor interesse fra utbyggerne også internasjonalt. Til tross for mye motstand både blant vanlige folk, fagfolk og næringsinteresser har han tro på et ja fra NVE til høsten.
Havsul blir den største vindkraftutbyggingen i sjøen i Europa dersom den blir realisert, og vil dekke strømbehovet til 210.000 husstander.
Havgul er allerede i gang med å vurdere nye prosjekter i sjøen andre steder langs norskekysten, men Dirdal vil ikke si hvor. Selskapet vil satse der kraftmangelen er størst.
Nasjonal turistvei
- Atlanterhavsveien som nasjonal turistvei lar seg ikke forene med en vindkraftutbygging, sa prosjektleder Magne Flemsæter med ansvar for Atlanterhavsveien og Trollstigen/Geiranger under befaringen. Han sa at dette standpunktet står fast, og at det ikke skjer noe med en nasjonalturisvei før denne saken er avklart.
Blant dem som på et ideelt grunnlag har fulgt NVE's befaring i to dager er Birgit Oline Kjerstad fra Haram. Hun mener pengene har vært avgjørende når flertallet i tre av fem kommunestyrer har sagt ja til Havguls planer. Kommunene er lovet til sammen 120 millioner kroner i årlige kompensasjoner.
Hun mener folk flest har en helt annen mening enn de lokale, folkevalgte representantene om dette.
- Det er kystbefolkningen som gjennom en slik utbygging får ødelagt miljøet sitt og må betale prisen for at store, kraftkrevende bedrifter trenger mer strøm, sier hun til NTB.
- Vanskelig sak
NVE-direktør Agnar Aas selv sier til NTB at dette er en vanskelig sak, der hensynet til strømmangelen må veies opp mot mange andre interesser. Han har også et uttalt mål bestemt av tidligere olje- og energiminister Marit Arnstad (Sp) om 3 TWh vindkraft innen 2010 å ta hensyn til.
- Ennå har vi ikke nådd 1 TWh vindkraft. Slik det ser ut nå blir det vanskelig å nå målet om 3 TWh, sier Aas.
I tillegg kommer et mål om strømsparing og ny produksjon av miljøvennlig energi tilsvarende 16 TWh.
Aas har merket seg en sterkt økende motstand i lokalbefolkningen mot vindkraftutbygginger.