Frykter salgsras av kommunale kraftverk

Rønningen tror at flere kommuner som eier kraftverk kan bli fristet til å selge av frykt for å tape store inntekter dersom det blir likebehandling av offentlige og private eiere slik EFTA-domstolen krever.

- Regjeringen må ta kontakt med EU-systemet for å se på om det fortsatt er mulig for Norge å ha spesielle regler, fordi vannkraften er så viktig for Norge. EU har selv ikke fått på plass regler for fri konkurranse på området, og det er et paradoks at Norge skal straffes fordi vi er så tilpasningsdyktige, sier han.

Avventende
Ordfører Gunnar Tore Stenseng (Ap) i kraftkommunen Nord-Fron i Oppland tror ikke at det vil bli noe stort salg i første omgang.

- Men det er klart det knytter seg stor spenning til hvilket regime Stortinget legger opp til, sier han til NTB.
Stenseng mener at det i de fleste kraftkommunene hersker usikkerhet og at de vil holde seg avventende. Men han er også sikker på at store utenlandske kraftselskap, som til nå har sittet på gjerdet, vil posisjonere seg i markedet på en helt annen måte enn før.

- Det er helt klart at norsk vannkraft er blitt mer attraktiv etter dommen. I disse klimatider er vannkraft også mye verdt fordi den forurenser lite, sier han.
Stenseng vil likevel ikke overdramatisere situasjonen og sier at de fleste kommunene ser at vannkraften har en verdi i seg selv for kommunen.

- En god bonde selger ikke den beste kua, konkluderer ordføreren i Nord-Fron.

Fare for store tap
Dersom alle kommunale og fylkeskommunale kraftverk skal overføres vederlagsfritt til statens etter et visst antall år, handler det om svært store beløp for kommuner og fylkeskommuner. ECON har beregnet beløpet til rundt 100 milliarder kroner etter dagens kroneverdi dersom tilbakeføringen skal skje etter 60 år.

I dag har kommunene såkalt evigvarende konsesjon, mens private må gi fra seg konsesjonen og selve vannfallet vederlagsfritt til staten etter 60 år.

 Dommen kan føre til at en del kommuner kan føle seg fristet av store pengesummer ved å selge kraftanlegg, konstaterer Rønningen.

Usikkerhet
Han understreker at dommen har ført til stor usikkerhet om hva som vil skje.
- Kommunene vet ikke hva som vil skje med kraftverkene deres om 75 år. Derfor kan de komme til å realisere verdiene så fort som mulig. Alternativet kan være at de ikke får noe igjen ved hjemfall. Dessuten får man mer igjen jo raskere man selger fordi verdien regnes ut fra hvor lang tid det er til et eventuelt hjemfall, sier han.

Rønningen mener at den såkalte transaksjonsmodellen, som et mindretall i Vestbakkeutvalget foreslo i 2004, kan være en løsning for kraftkommunene.
Dette alternativet betyr full likestilling av offentlige, private og utlendinger som kjøper vannkraft. Samtidig kan de kommuner som ønsker det være eiere av sine vannfall uten vilkår om hjemfall. Krav om konsesjon og hjemfall skal først utløses når det blir foretatt transaksjoner.