Faresignal for norske kirker

Gjennom prosjektet "Kirkekontroll 2005/2006" er det for første gang gjennomført en systematisk kartlegging av den bygningsmessige tilstanden av nesten alle 1600 kirkebygg i Den norske kirke.

Samlet sett kommer et flertall av kirkene ut med vurderingen "bra" eller "meget bra" på de fleste punkt i undersøkelsen. Det viser at menighetene og kommunene gjennomgående har klart å opprettholde tilstanden på et nivå som fortsatt vil gjøre det mulig å bevare de fleste kirkene på lang sikt.

Men faresignalene er tydelige. Bak en relativt tilfredsstillende "gjennomsnittskirke" skjuler det seg et stort antall enkeltkirker med til dels alvorlige skader og mangler. Blant disse finner vi noen av våre eldste, største og mest "krevende" kirker. Situasjonen er en følge av sviktende vedlikeholds- og utviklingsinnsats gjennom mange år. Bygningsmessige nedbrytningsprosesser går gjerne langsomt, men kan være uopprettelige hvis ikke avhjelpende tiltak blir satt inn i tide. I rapporten er det lagt vekt på å identifisere og analysere problemområdene, for på den måten å avdekke truslene og de mer langsiktige konsekvensene av dagens forvaltning.

Ut fra en nasjonal målsetting om å bevare landets kirker for framtida - og i særlig grad de eldste og mest sårbare - gir flere av resultatene grunn til alvorlig bekymring. Det gjelder ikke minst tilstanden for de viktige ytterflatene - tårn, tak og yttervegger, men også situasjonen når det gjelder interiør og inventar, tekniske anlegg og tilgjengelighet. Mer nøyaktige tilstandsanalyser vil normalt avdekke et enda alvorligere bilde av situasjonen.

Konklusjonen er at vedlikeholdsinnsatsen må intensiveres for å opprettholde kirkenes tilstand og verdi på lang sikt, og at det må skje raskt og målrettet hvis ikke uerstattelige kulturskatter skal forfalle og forsvinne.

* For kirkenes ytterflater - det vil si tårn, tak, yttervegger og fundamenter - er det avdekket til dels alvorlige mangler. I gjennomsnitt har 32 % - hver tredje kirke - utilfredsstillende tilstand på ytterveggene. For de eldste og mest verneverdige kirkene er andelen hele 44 %. Eldre kirker av mur og stein har gjennomgående noe dårligere tilstand enn trekirkene. Tilstanden for ytterflatene - klimaskjermen - er avgjørende for kirkens bevaring over tid. Nedbryting av autentiske bygningsdeler er også et tap av kulturverdier.

* Tilgjengeligheten for bevegelseshemmede er det dårligste delområdet. I gjennomsnitt har 39 % av kirkene utilfredsstillende tilstand, mens andelen for de eldste kirkene er hele 53 %. Dette representerer en stor utfordring i forhold til ønske om universell utforming.

* 22 % av kirkene mangler helt lynvern. Av de eksisterende anleggene har 36 % mer eller mindre alvorlige mangler. Til sammen 48 % av kirkene mangler eller har dårlig fungerende anlegg. Dette gjelder bl.a. noen av våre eldste og mest verneverdige steinkirker.

* Det er påvist til dels alvorlige feil ved det elektriske anlegget i 26 % av kirkene. Særlig er tilstanden dårlig i mange av de listeførte kirkene, men situasjonen er alvorlig innenfor alle alders- og vernegrupper.


Arbeidet er utført på oppdrag av KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA), og finansiert bl.a. med midler fra Kultur- og kirkedepartementet.

Formålet med prosjektet har vært å kontrollere og dokumentere de norske kirkenes tilstand og brannsikkerhet. Hver kirke i landet har vært undersøkt av stedlige kontrollører og registrert i KAs kirkebyggdatabase. Dette gir et godt grunnlag for en samlet vurdering av vedlikeholdsproblemene for norske kirkebygg.

I rapporten som skal offentliggjøres er dataene organisert fylkesvis samt med sammenlignende tabeller, der man kan sammenligne resultatene mellom fylkene punkt for punkt. I tillegg er det kommentarer og forklarende stoff.

Det publiseres ikke data på kommunenivå.

Les rapporten her