Sterk krone kan stanse renteøkningene

- Vi ser en tendens til at mange nå vurderer krona som en trygg havn slik de gjorde i 2002, sier sjeføkonom Tor Steig i NHO. Han mener det er rentedifferansen til utlandet som må være rettesnoren for hovedstyret neste gang det skal fastsette sentralbankens styringsrente.

- Selv om vi nå ikke har den samme differansen som i 2002, er det grunn til å spørre om vi tåler større forskjell enn den vi allerede har, sier Steig. Han mener sentralbanken nå har et mindre handlingsrom enn tidligere i år, men sier samtidig at det blir galt å legge alt ansvaret for renteøkningene på sentralbanksjefen.

Lønnsvekst og oljepenger
Steig beklager at regjeringen ikke klarte å stramme inn i revidert budsjett.
- Analyser fra Statistisk sentralbyrå tilsier at vi i kommende budsjetter ikke lenger kan bruke 4 prosent av fondets verdi slik handlingsregelen går ut på, sier Steig.

Steig mener også at vi har fått klare indikasjoner på en lønnsvekst som er langt sterkere enn hva vi trodde for bare et halvt år siden.
- Høye offentlige utgifter, sterk lønnsvekst og påfølgende renteøkninger vil gi en stadig sterkere krone. Dermed gir det seg selv at industrien på nytt kan oppleve at arbeidsplasser blir borte for godt slik det skjedde i 2003, sier Steig.

Uten innhold
NHO-økonomen ser ikke for seg dramatiske beslutninger, men regner med at det snart blir truffet styrebeslutninger rundt om som stille og rolig flagger ut deler av industrien.

- Vi vil bli sittende igjen med merkene, men arbeidsplassene er borte. Det vil bli som med Helly Hansen. Merket og bedriften forble norsk, men arbeidsplassene ble flagget ut, sier Steig.

Han regner med at sentralbanken vil følge kronekursen nøye å ta hensyn til utviklingen når renta skal fastsettes i neste uke.
Steig vil ikke gi noen råd, men sier rentedifferansen til utlandet er avgjørende for den kronekurs vi kan forvente oss.