På den annen side bør hun og andre politikere kanskje gå litt i seg selv. Det er riktig som mange påpeker, at politikerne gjerne bruker år inn og år ut på å fatte et vedtak i en byggesak, men når vedtaket først er fattet, så skal prosjektet gjennomføres på kortest mulig tid.

Det som nå skjer i barnehagesektoren er et grelt eksempel i så måte. Der har politikerne bestemt at det skal bygges et bestemt antall barnehageplasser. Om man har bemanning til å drive disse barnehageplassene eller om byggenæringen har kapasitet til å bygge barnehagene, det bryr politikerne seg mindre om. I slike tilfeller - under sterkt tidspress - oppstår som regel de største feilene.

Det er også i slike saker de mer useriøse elementene i byggenæringen har vekstvilkår. Mange seriøse bedrifter sier nei til slike hasteoppdrag, men i underskogen av byggeforetak finnes det også dem som i likhet med politikere, kan sluke kameler. Dette er firmaet som tar seg til rette - og som gjerne bryter det som finnes av lover og forskrifter for å få, f eks barnehagen, ferdig til den tid politikerne har lovet.

Det forundrer oss meget at slike byggesaker kan passere uten at noen myndighet griper inn. Det må da finnes noen vettuge personer hos byggherrer eller i kommunen som kan gripe inn når galskapen tar overhånd. Det at politikerne med finansminister Kristin Halvorsen i spissen har trumfet gjennom en hasardiøs barnehageutbygging, er ingen formidlende omstendighet. Vi erindrer at finansministeren ville trekke seg fra politikken om hun ikke klarte å gjennomføre valgløftene sine vedrørende barnehageutbyggingen. Det hadde kanskje vært det beste for land og folk om hun sto ved det hun sa.

Ellers støtter vi tanken om at den som gjør graverende feil i byggenæringen også må ta konsekvensen av dette, gjerne med fengselsopphold. Men hvor graverende skal feilen være? Hvem skal bestemme grensene? Vi er redd for at det må bygges mange fengsler om man skal ha plass til alle som dem som ikke gjør jobben sin skikkelig. Men hva med alle andre tabber som gjøres i landet i ulike næringer.

Og hva med politikernes tabber? Vi er redd for at de går fri uansett