Støre: Økt risiko ved investeringer i Russland

Støre viste til økt ressursnasjonalisme, statskontroll og den russiske regjeringens direkte engasjement.

- Sammen med en selektiv bruk av lovverket skaper slike forhold en økt investeringsrisiko, sa utenriksministeren.

Men det forhindrer ikke at han ser store muligheter for samarbeid mellom Norge og Russland i det havet de to landene deler, nemlig Barentshavet.
- Den dagen Norge og Russland blir enige om en delelinje til erstatning for 176.000 kvadratmeter gråsone, blir det utløst et betydelig potensial for norsk-russisk samarbeid i petroleumssektoren, sa utenriksministeren.

Han mener en avtale trolig vil åpne gråsonen for leteboring og produksjon
- Vi har forhandlet siden 1970-årene og er kommet langt. Tiden er snart inne til å konkludere, sa Støre som samtidig understreket at Norge ikke vil forhandle under tidspress.

Pragmatisk realisme
Mulighetene og utfordringene i nordområdene var det viktigste temaet i utenriksministerens gjennomgang av forholdet mellom det nye oljeselskapet og landet det representerer. Han sa Norge hadde et regionalt og globalt fokus i sitt forhold til Russland, der energi, miljø og klima er nøkkelordene.

- I alle sammenhenger er norsk tilnærming til Russland bygget på en pragmatisk realisme der vi både ser de positive utviklingstrekk og farene for at vår store nabo igjen skal synke ned i innskrenket ytringsfrihet og dårligere vilkår for menneskerettighetene, sa utenriksministeren.

Støre ga en interessant gjennomgang av utenrikstjenestens forhold til den del av norsk næringsliv som valgte å gå ut i verden. Han minnet om at det faktisk var behovet for en egen konsulattjeneste for norsk skipsfart som utløste de begivenhetene som endte med at Norge i 1905 ble en uavhengig stat.

Nye utfordringer
Etter å ha fortalt ledergruppen i det nye selskapet ganske inngående om hva Norge ventet av dem, sa Støre at en ny tid også stiller nye krav til norsk utenrikstjeneste.

Han forsikret både oljeselskapet og industrien rundt det store selskapet om at utenrikstjenesten fortsatt ville følge dem til områder med komplekse politiske og kulturelle forhold.

Han mener UD må gjennomgå sin egen situasjon og ta sikte på å gi norske diplomater en ny forståelse av oppgavene som strekker seg fra fasthet i spørsmål om menneskerettigheter til dialoger med parter som har en annen politisk og kulturell bakgrunn.

- Stilt overfor slike oppgaver må vi trekke veksler på en solid norsk tradisjon, nemlig dialogen mellom industrien, regjeringen og det sivile samfunnet, sa Støre.