- Bedring i byggenæringen

De sier at det likevel fremdeles skjer store overtramp. Arbeidstilsynet fikk 1. desember i fjor fullmakt til å kunne stanse virksomheter som ikke kan dokumentere at de følger bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår, eller som ikke åpner for innsyn i dokumenter. I tillegg ble minstelønnssatser for bygg- og anleggsbransjen innført 1. januar i år.

- Dette ga etaten større muskler for å kunne få bukt med sosial dumping. Minstelønnssatsene er nå godt kjent i bransjen, og vi begynner å se positive resultater. Og det er gledelig, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.

Hun mener de nye sanksjonsmulighetene Arbeidstilsynet har fått fungerer svært bra.

- I de fleste tilfellene får vi tilsendt de opplysningene vi ber om. Så langt synes det også å ha skjedd en forbedring i sektoren fra i fjor, spesielt for utenlandske arbeidstakere som er ansatt i norske virksomheter, sier hun.

Nye tall klare
I år skal Arbeidstilsynet gjennomføre fire nasjonale aksjonsuker mot bygg- og anleggsbransjen, totalt 900 tilsyn. I perioden fram til 1. mai er det foretatt rundt 600 tilsyn mot 500 virksomheter. De foreløpige tallene fra aksjon nummer to er nå klare.

Aksjonen besto av 214 tilsyn i 189 virksomheter.
Det ble totalt gitt 380 reaksjoner mot 146 av virksomhetene.

105 virksomheter mottok pålegg og varsel om stans i forbindelse med innhenting om opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår. 79 av disse var norske, 26 utenlandske.

24 virksomheter ble stanset på grunn av fare for liv og helse. 44 fikk pålegg på grunn av dårlig sikring av arbeidet.

Foreløpig har det blitt registrert 5 tilfeller hvor Arbeidstilsynet har stanset virksomheten på grunn av manglende oversendelse av dokumentasjon.
Timelønnen som ble oppgitt var i 2 tilfeller under 40 kroner, i 4 tilfeller mellom 40 og 80 kroner, i 11 tilfeller mellom 80 og 118 kroner og i 91 tilfeller 119 kroner eller mer. Disse opplysningene vil etterprøves mot dokumentasjonen som oversendes i etterkant av tilsynene.

Videre har man rettet spesiell oppmerksomhet mot bevisst bruk av enkeltpersonforetak for å omgå lovbestemmelsene. Dette har foreløpig ikke vist seg å være så stort problem i bransjen som først antatt. I denne aksjonen har Arbeidstilsynet undersøkt tre virksomheter som viste seg å bestå av 21 enkeltpersonforetak. I to av tilfellene legger Arbeidstilsynet til grunn at det i realiteten dreier seg om arbeidstakere.

Dokumentforfalsking
I enkelte tilfeller er det derimot avdekket bruk av falsk legitimasjon for å skjule lovbrudd. Dette har blitt avslørt som følge av store sprik mellom opplysningene som arbeidstakerne oppgir under tilsynet, og det som arbeidsgiverne oversender i etterkant. I tillegg får ofte arbeidstakerne beregnet lønn ut i fra 40 timers arbeidsuker, men har i realiteten arbeidstider på 10 til 11 timer seks ganger i uken.

Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet mener de verste overtrampene skjer blant de uorganiserte virksomhetene.

- Vi merker stor forskjell på den organiserte og den uorganiserte delen av bransjen. Førstnevnte har blitt betydelig flinkere til å følge regelverket, sier hun, og legger til:

- De groveste bruddene har vi funnet hos utenlandske virksomheter med utsendte arbeidstakere, hvor sanksjonsmulighetene våre dessverre har mindre effekt.

- Økt interesse
Selv om Finboe Svendsen mener det er behov for mer informasjon til oppdragsgivere om regelverket rundt bruk av utenlandsk arbeidskraft, er hun likevel glad for den økte interessen for arbeidet som Arbeidstilsynet gjør.

- Vi har oversatt en informasjonsfolder for utenlandske arbeidstakere til en rekke språk og fått disse ut i sirkulasjon. Dette har vi fått svært gode tilbakemeldinger på. I tillegg får vi flere henvendelser om uregelmessigheter og spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår fra utenlandske arbeidstakere, sier hun.