Det nye publikumsbygget kunne ha ødelagt Bjerkebæk fullstendig. Men plassering og utforming rekker ut to armer og er med på å beskytte Sigrid Undsets hjem.

Nobelprisvinneren Sigrid Undset hadde sin mest produktive litterære periode mens hun bodde på Bjerkebæk, fra 1919 til hun døde 30 år senere. Hun hadde da samlet flere gamle hus på eiendommen og hadde lagt ned mye strev i både å ivareta husene og å opparbeide en del av tomta til en hage. Bjerkebæk er nå fredet, og eies formelt av Kulturdepartementet, men forvaltes av nabo Maihaugen. I 1997 begynte arbeidet med å restaurasjon av bygningene og å gjeninnrede dem slik de var mens hun bodde der. Departementet hadde forutsatt at Bjerkebæk skulle kunne åpnes for publikum. Dette ville imidlertid medføre en sterk slitasje på bygninger og hage og komme på kollisjonskurs med ønsket om bevaring.

Prestisjekonkurranse

Dette var bakteppet for den åpne arkitektkonkurransen fra 2002. Å tegne et nytt publikumsbygg på Bjerkebæk som skulle være et besøkssenter, og samtidig kunne avlaste de gamle bygningene for slitasje. 64 arkitekter deltok i den prestisjefylte konkurransen. Vinner ble Carl-Viggo Hølmebakk, med sitt utkast Guds skjønne døtre. Etter at finansiering var på plass og forprosjektet var ferdig, kunne Miljøbygg dra i land hovedentreprisen. Byggingen startet i januar 2006, og ferdigstilt året etter. Den offisielle åpningen, med H.M. Dronning Sonja i spissen, fant sted 20. mai i år, på 125-årsdagen for Undsets fødsel.

Organisk form

Det nye publikumsbygget ligger ovenfor Bjerkebæk og er tilbaketrukket fra de gamle husene. En lang baksone skjermer mot vei og trafikk. I tråd med intensjonene danner publikumsbygget hovedinngangen til Bjerkebæk, og avlaster således de gamle bygningene. Bygget innholder utstillingssal, kafé og servicefunksjoner. Men har også en mindre foredragssal og arealer som kan inneholde utstillinger om forfatterens liv og virke. Inn mot hagen har bygget imidlertid en organisk form som rekker ut to armer og uttrykker et ønske om å beskytte de gamle bygningene.

Ikke hyllevare

- Det var et krevende arbeid, med en svært spesiell geometrisk form på bygget, og mange detaljer som var en utfordring å få til. Dette er så absolutt ikke noe A4 - bygg, ingenting er hyllevare, alt måtte bestilles og lages, sier Miljøbyggs prosjektleder Jan Erik Haug.

Bygget har støpt gulv på grunn, og plasstøpt betongdekke over vegger av bærende murverk og betong. Søylene er av stål og betong. Det 360 kvm store bygget har også særegne valg av materialer og løsninger. Det har et røft uttrykk gjennom utstrakt bruk av ubehandlete betongvegger, Nopsastein, glassert tegl og fliser. Betonggulvet er støpt med uknust tilslag og slipt. De fremtredende kurvete glassveggene består av to-lags profilglass. Det er ellers sinkbeslag og rekkverk i galvanisert stål.

- Murarbeidet, svarer Haug kontant på spørsmålet om den største utfordringen.