– Styremedlemmer og ikke minst enkelte styreledere kunne ha stanset dette mye tidligere og dermed ha begrenset de økonomiske tapene. I stedet var de helt passive og gjorde ingenting, sa Erling Grimstad til NTB tirsdag ettermiddag.

Privatetterforskeren har sittet i utvalget som har gransket hva som skjedde i tiårsperioden da minst 67 millioner kroner forsvant fra Nedre Romerike Vannverk og Sentralrenseanlegget RA2.

Egen vinning

Granskningsutvalget fra Nedre Romerike distriktsrevisjon har konkludert med at vannverksdirektør Ivar T. Henriksen hadde lammet styret, satt så godt som alt av interne og eksterne kontrollrutiner ut av spill og oppført seg på en måte som de ansatte følte svært truende.

– Dette var hovedårsakene til at det var mulig å tappe virksomheten for så mye penger. Det er klart at Henriksens egen og andres vinning har vært grunnen til at denne virksomheten har pågått, sa Grimstad.

Omfattende tapping

Tappingen av selskapene skal ha skjedd ved at vannverket ble overfakturert eller betalte for tjenester og varer som ikke ble levert i det hele tatt. Henriksen skal ha brukt selskapene til å gjøre store innkjøp av gjenstander og tjenester til seg selv og personer tilknyttet ham og skal ha hatt en omfattende sammenblanding av privat økonomi og selskapets økonomi. Selv benekter han å ha gjort noe ulovlig, men har medgitt overfor utvalget at det har vært noe «smårusk».

Villige leverandører

Granskerne mener på sin side at det har vært grove uregelmessigheter ved vannverket i nesten 30 år før saken ble avslørt for rundt to år siden. Den viktigste grunnen til at virksomheten ikke ble avslørt tidligere er at de som hadde kunnskap ikke grep inn og at leverandørselskaper deltok med åpne øyne.

– Dette er ikke mulig uten at leverandører deltar, sa prosjektleder for granskningen, Heidi Fjermeros. De ansatte turde ikke varsle av frykt for represalier, styremedlemmer forholdt seg fullstendig passive og revisor fulgte ikke opp de regnskapsmessige manglene som dukket opp.

Skremte ansatte

Grimstad beskrev granskningsarbeidet som «ekstremt vanskelig», der ansatte kviet seg for å snakke og der det måtte holdes hemmelige møter for at folk skulle føle seg trygge nok til å komme fram med informasjon

– Ivar T. Henriksen har hatt god kontakt med politikere i kommuner som har sittet som ordførerrepresentanter i styrene. Det skal ikke mye fantasi til å forstå hva slags maktkonstellasjon dette har vært, sa Erling Grimstad på spørsmål fra NTB.

Mulige nye siktelser

Økokrim er ikke ferdig med etterforskningen og det er ikke utenkelig at flere kan kommer under straffeforfølging. Likevel mener Grimstad at det er lite sannsynlig at enkelte styremedlemmer kan bli siktet, selv om de kan med vilje ha unnlatt å handle for egen vinnings skyld. Straffesaken mot Ivar T. Henriksen kommer opp for retten 8. oktober i år. Da kommer han etter alt å dømme til å nekte straffskyld på punktene om grov økonomisk utroskap og grov korrupsjon. Tiltalen mot ham har en strafferamme på 20 års fengsel.