Statsbygg på Fornebu: Verner miljøet

Frem til 1960- årene var det aktivt gårdsbruk med dyrket mark og til dels åpne arealer mot sjøen på Fornebu. Flyplassaktiviteten med planering og oppfylling med lokale sprengsteinsfyllinger omdannet området til en tørrbakkebiotop. Flyaktiviteten har holdt annen menneskelig aktivitet borte og restene av kulturlandskapet har grodd igjen. Dette har bidratt til et spesielt og beskyttet dyreliv og til at våtmarkene på begge sider av Storøya i 1992 ble vernet som naturreservat. Ved planleggingen av nye Fornebu med 15.000 beboere var det helt fra starten av en forutsetning å beskytte fuglelivet i de vernede våtmarksområdene. Planbehandlingene for området viser at det har vært krav om å etablere buffersoner som skal holde menneskelig aktivitet minst 50 meter borte fra reservatgrensene. Det har derfor vært en forutsetning å velge jordsmonn og planter som gir rask etablering, og som er robuste nok til å holde mennesker og dyr (hunder og katter) vekk fra verneområdene. Jordsmonnet som er forutsatt i reguleringsplanen legger til rette for vegetasjonen som nå er etablert i området. Dette er også ivaretatt i rammetillatelsen og igangsettingstillatelsen. Produksjonen av planter er gjort ut fra det plantematerialet som har vært mulig å oppdrive for i størst mulig grad å tilfredsstille forutsetningene som ligger i myndighetens planer for området. Statsbygg har gjennomført arbeidet på Fornebu i samsvar med planforutsetningene. Det betyr også at etableringen av vegetasjonen på Storøya er utført i henhold til foreliggende planer og krav som stilles til miljø og beskyttelse av dyrelivet. For å kvalitetssikre arbeidet ytterligere, vil Statsbygg på nytt engasjere Institutt for plante- og miljøfag for å få en vurdering av valget av planter i forhold til spredningsfare.