Større forskjeller i norsk skole

En ny OECD-rapport anbefaler større lokal handlefrihet, sterkere resultatorientering og tiltak som øker elevenes leselyst som viktige virkemidler for økt kvalitet og mindre forskjeller. Det er i rapporten Education Policy Analysis 2002 som OECD kommer med disse konklusjonene. Dette er en årlig publikasjon som tar for seg sentrale trender innen skoleområdet, og som gir anbefalinger om politikkutformingen i medlemslandene. Rapporten forteller at elevenes hjemmebakgrunn i forhold til resultater spiller en mindre rolle i noen land enn andre. Blant disse er Canada, Finland, Island, Irland og Sverige. Her er det gjennomsnittlige prestasjonsnivået høyt blant elever med svært ulik bakgrunn. Innen den enkelte norske skole er derimot prestasjonsforskjellene større. Den norske skolen klarer i mindre grad å utjevne forskjeller i elevens hjemmebakgrunn. Rapporten bekrefter funn fra andre undersøkelser, som viser at elever presterer bedre i et mer resultatorientert læringsmiljø. Dette er typisk for de landene som presterer godt. Samtidig viser det seg at disse landene har gitt stor grad av frihet til den enkelte skole når det gjelder opplæringens organisering, innhold og ressursdisponering. Dette bygger på en indeks utarbeidet av OECD som sammenfatter graden av selvstyre i skolene. Undersøkelsen viser en klar sammenheng mellom skolenes handlefrihet og godt læringsutbytte. - Dette viser tydelig at det er positivt å ha tillit til den enkelte skole. En oppheving av klassedelingsregelen, som vi foreslo siste uke, er et skritt i denne retning. Og vi er i godt selskap. Sverige, Finland, Island, Nederland og Frankrike er blant de land som allerede har gjennomført dette, sier utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet i en kommentar til undersøkelsen. Hun ser det også som svært viktig å legge større vekt på basisfagene i skolen, ikke minst når det gjelder lesing. OECD-rapporten omhandler også lærerdekningen. Norge har sammenliknet med mange andre land en god dekning. I 2001 var det omlag 5,5 prosent lærerene i grunnskolen og videregående skole som ikke fylte minimumskravene til faglig eller pedagogisk kompetanse. Tilgangen på nyutdannede lærere tilsier, i følge en framskriving som Statistisk sentralbyrå har gjort, at det kan være nasjonalt samsvar mellom behov og etterspørsel etter lærere i løpet av fire til sju år. Her vil det imidlertid være regionale forskjeller. På samme måten som i andre OECD-land er det likevel i Norge mangel på lærere med høyere fagkompetanse i sentrale fag, som for eksempel realfag og språkfag. Rapporten peker også på at konkrete leseferdigheter har sammenheng med leselyst,- og engasjement. Funn fra andre undersøkelser viser: * Norske elever leser oftere aviser, tegneserier og internettstoff enn gjennomsnittet i OECD. Norske elever ligger under gjennomsnittet når det gjelder lesing av skjønnlitteratur. * De norske elevene er blant de minst positive til leseaktiviteter. * I samtlige land er kjønnsforskjellene store og i jentenes favør.