Svindelforsøk i 100 000 bedrifter

Hundre tusen bedrifter er blitt utsatt for kataloghaier bare det siste året.

Riktignok er det kun et fåtall som oppgir at de betaler for slike fakturaer, men summene blir likevel store: Anslagsvis åtte tusen bedrifter oppgir å ha betalt minst 80 millioner kroner til kataloghaier i fjor, viser en fersk undersøkelse utført av Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF). - Det er et betydelig problem når hele 58 prosent av bedriftene er blitt utsatt for fakturasvindel. Kataloghaiene bidrar på ingen måte til landets verdiskaping, de er og forblir parasitter som kun forsøker å utnytte den høykonjunkturen som næringslivet nå opplever, sier advokat Per-Ole Hegdahl i NARF. Kataloghaier i sommersol Undersøkelsen er gjennomført blant et representativt utvalg på 2.000 norske bedrifter. Det er innenfor hotell- og restaurantvirksomhet (69 %) og bygg og anlegg (63 %) at bedriftene oftest sliter med kataloghaier. NARF ber bedriftene være særlig på vakt akkurat i månedene som kommer. - De 4 200 autoriserte regnskapsførerne som er medlemmer hos oss, kontaktes ofte av bedrifter som trenger hjelp til å unngå kataloghaier. Vi ser av erfaring at kataloghaiene øker aktiviteten i høytider og ferier, når bedriftene har mange uerfarne vikarer. Det er blant hotell- og restaurantvirksomheter, som gjerne har avvikende arbeidstider, at den høyeste andelen er utsatt for fakturasvindel, sier Hegdahl. De mellomstore mest utsatt Det er i bedrifter med 20-99 ansatte at flest utsettes for fakturasvindel. I denne gruppen oppgir to av tre bedrifter at de er blitt utsatt for fakturasvindel de siste 12 månedene, mens rundt halvparten har opplevd dette blant de største og de aller minste bedriftene. - Det er ikke uventet at de mellomstore bedriftene opplever flest svindelforsøk fra kataloghaier. I disse bedriftene er muligheten for oversikt lavere enn i de minste bedriftene, og det settes av mindre ressurser til effektiv faktura- og avtaleinngåelseskontroll enn det gjøres i de største bedriftene, sier Hegdahl. Meld i fra! Hegdahl oppfordrer bedriftene til å bruke Varslingslisten (www.varslingslisten.no) når man mottar urettmessige eller falske fakturaer. - Den mest effektive måten å forebygge fakturasvindel på, er å ha grundige rutiner for hvordan man behandler telefonoppringninger med tilbud om kjøp eller nettoppføringer. Oppmerksomme ansatte og gode prosedyrer for fakturakontroll og avtaleinngåelser vil som regel være tilstrekkelig for å kunne forebygge svindel, sier Hegdahl. 80 millioner ut vinduet Blant bedriftene som er blitt utsatt for forsøk på fakturasvindel, er det drøyt 8 prosent som sier at de har betalt fakturaene. Den gjennomsnittlige fakturaen er på drøyt 9.000 kroner. Tallene innebærer at anslagsvis åtte tusen bedrifter har betalt 80 millioner kroner i urettmessige eller falske fakturaer de siste 12 måneder. Høyst sannsynlig er det er her store mørketall, siden mange urettmessige fakturaer er blitt betalt uten bedriftens viten. Hovedfunn i undersøkelsen 2000 bedriftsledere har besvart følgende spørsmål: Har din bedrift opplevd forsøk på fakturasvindel, eller såkalte kataloghaier, de siste 12 månedene. De som svarte ja til spørsmålet, fikk følgende oppfølgingsspørsmål: Kan du anslå omtrent hvor mye din bedrift har betalt for urettmessige eller falske fakturaer de siste 12 månedene? 58 prosent av bedriftslederne sier at deres bedrift har opplevd forsøk på fakturasvindel, eller såkalte kataloghaier, de siste 12 månedene. I Norge er det registrert om lag 180.000 bedrifter (med ansatte), som innebærer at anslagsvis 100.000 private virksomheter er blitt utsatt for svindelforsøk. Det er i bedrifter med 20-99 ansatte at flest har opplevd forsøk på fakturasvindel (65 %). I bedrifter med 5-19 ansatte oppgir 60 prosent at de har opplevd slike forsøk. I bedrifter med 100 ansatte eller mer sier 54 prosent det samme, og i bedrifter med 1-4 ansatte 49 prosent. Blant bransjene er det innenfor hotell- og restaurantvirksomhet at flest har opplevd forsøk på fakturasvindel (69 %). Deretter følger bedrifter innen bygge- og anleggsvirksomhet med 63 prosent, mens primærnæringene og tjenesteytende næringer ligger på bunn med henholdsvis 42 prosent og 50 prosent. Det er i Hedmark (68 %), Hordaland (65 %) og Sør-Trøndelag (64 %) at flest har opplevd forsøk på katalogsvindel. Færrest er det i Aust-Agder (46 %), Oslo (48 %) og Møre og Romsdal (50 %). 88 prosent av dem som er blitt utsatt for forsøk på fakturasvindel sier at de ikke har betalt noe som helst for urettmessige eller falske fakturaer de siste 12 månedene. 3 prosent av dem som er blitt utsatt for forsøk på fakturasvindel, sier at de har betalt inntil 5.000 kroner. 5,4 prosent sier at de har betalt over 5.000 kroner. Innenfor hotell- og restaurantvirksomhet oppgir 18 prosent at de har betalt mer enn 5.000 kroner for urettmessige eller falske fakturaer. Rådene fra Varslingslisten: 1. Ikke aksepter et tilbud, verken muntlig eller skriftlig, uten at du er sikker på hva det omfatter. Hvis både produktet og bedriften et ukjent/nytt, bør du være ekstra på vakt. Sjekk Varslingslisten hvis du er i tvil. Vær særlig oppmerksom på bedrifter som spiller på navnelikhet med etablerte produkter/bedrifter. Kontroller at en eventuell henvisning til eksisterende kunderelasjon er reell. 2. Er du i tvil om hva tilbudet består i eller hvem leverandøren er, be om skriftlig dokumentasjon før du tar en avgjørelse. 3. Sjekk at ordrebekreftelser og fakturaer virkelig stemmer overens med det du mener å ha bestilt eller avtalt. 4. Hvis du blir forsøkt presset til å takke ja til et spesielt godt tilbud, er det grunn til å være ekstra skeptisk. 5. Ta deg alltid tid til å sende en enkel, skriftlig reklamasjon til avsender hvis du mottar uriktige ordrebekreftelser, fakturaer, inkassovarsler o.l. - og gjør det raskt. Send kopi av reklamasjonen til Varslingslisten eller din næringsorganisasjon. 6. Ikke betal en urettmessig faktura bare for å bli kvitt problemet. Ved å betale denne type fakturaer er du med på å opprettholde inntektsgrunnlaget til useriøse aktører og dermed at enda flere næringsdrivende blir utsatt for problemene. 7. Ikke la deg skremme av ordet inkasso. Hvis du kan dokumentere at du har bestridt kravet (se pkt 5), skal ikke de autoriserte inkassofirmaene inndrive kravet som ordinær inkasso med inkassogebyr og mulig betalingsanmerkning. Se mer på www.inkasso.no. 8. Rapporter upresis eller villedende markedsføring til Varslingslisten.no eller din næringsorganisasjon.