Foretakenes gjeldsvekst faller

De ikke-finansielle foretakenes innenlandske bruttogjeld var 898 milliarder kroner ved utgangen av april. Tolvmånedersveksten var 20,4 prosent, ned fra 21,1 prosent ved utgangen av mars. Til tross for denne nedgangen er foretakenes gjeldsvekst fortsatt høy i forhold til det som er registrert fra slutten av 1980-årene. Veksten i foretakenes pengemengde er imidlertid enda høyere (31,7 prosent). Oppgangen i norsk økonomi har betydning for den høye veksten i foretakenes bruttogjeld og pengemengde. Husholdningenes innenlandske bruttogjeld økte til 1 609 milliarder kroner ved utgangen av april. Tolvmånedersveksten ble 11,9 prosent, mot 11,8 prosent i måneden før. Veksten er fortsatt høy, men vekstraten er blant de laveste siden mars 2005. Veksten i husholdningenes gjeld var også ved utgangen av april betraktelig høyere enn veksten i deres pengemengde (6,4 prosent), ifølge pengemengdestatistikken. Statistikken påvirkes av porteføljeflytting og overgang til ny regnskapsstandard IFRS. Vel 70 prosent av publikums innenlandske bruttogjeld (K2) på 2 698 milliarder kroner er banklån. Tolvmånedersveksten i bankutlånene var 17,2 prosent og uendret sammenliknet med veksten i mars, mens tolvmånedersveksten for kredittforetakene falt fra 12,8 til 12,2 prosent i perioden. Vekstratene for bankene, kredittforetakene og finansieringsselskapene er noe ustabile for tiden fordi utlånsporteføljer flyttes mellom dem. I tillegg kan innføringen av den internasjonale regnskapsstandarden IFRS fra mars i år gi økt fluktuasjon i dataene fremover.