Kostnadssjokk skaper industrikrise

- På samme måte som antall ansatte i industrien forventes å falle dramatisk på kort tid, vil bruken av norske underleverandører reduseres. Kontinuerlig kommer det meldinger om konkurser og permitteringer. I elektrobransjen er det eksempelvis flere aktører i utsatte regioner som ikke har ordrereserver lenger enn ut november. Globalisert økonomi - Sammenlignet med andre land har Norge dyr arbeidskraft. I dagens situasjon vil mange kunder, herunder industrien, kunne skifte sine norske leverandører med utenlandske aktører. Dette er lett i en stadig mer globalisert økonomi. Det norske innholdet i produktet blir mindre. - På sikt vil både sluttbrukerne og næringslivet tjene på økt konkurranse. Det som virkelig bekymrer er at det ikke lenger er nok å gjøre en god jobb i markedet. Konkurransebetingelsene bestemmes mer og mer av politiske beslutninger, ofte utløst av manglende evne til å si nei når dette er nødvendig. Det er ingen tvil om at lønnsveksten har vært høyere i Norge enn hos handelspartnerne. Her må partene selv ta på seg et betydelig ansvar. - En annen viktig årsak er veksten i offentlige utgifter med økt bruk av oljepenger. Det norske rentenivået er allerede dobbelt så høyt som i våre naboland. På kort tid er kronekursen styrket med 12 15 %. Det er dette kostnadssjokket som fører til konkurser, nedleggelser, økt utflytting og at nye investeringer skjer utenlands. Flere uten arbeid - På bakgrunn blant annet fra tall fra SSB har NHO estimert en nedgang i antall ansatte i industrien med rundt 25 000 innen 2004. Dette vil gi ringvirkninger på ytterligere 25 000 i andre næringer, herunder underleverandører. Det er et faktum at en slik utvikling rammer sysselsatte i det vi kan kalle skattefinansiert sektor. Dette gjelder først og fremst kommunene, som allerede sliter med å få endene til å møtes. Lavere skattetilgang til kommunene får klare økonomiske konsekvenser. Tesen om at økt velferd henger sammen med verdiskapningen er fortsatt høyaktuell. Volumnedgang på 10 % - Det som preger utviklingen i eksempelvis elektrobransjen og de andre byggetekniske fagene som VVS, rør, kulde, ventilasjon, heis osv., er at mens volumet og omsetningen i første halvår var omtrent på samme nivå som året før, har nedgangen vært merkbar i perioden juli-september. Utviklingen er så markert at aktørene allerede budsjetterer med nedgang i siste halvår i år, og langt inn i 2003. Tendensen er klar, om enn ennå ikke så dramatisk. Estimater kan tyde på en volumnedgang på rundt 10 %. All erfaring viser at en slik utvikling vil forsterke seg og komme raskt. - Det er også interessant å merke seg at de fleste store byggeprosjekter blir lagt på is. Investeringslysten er marginal, blant annet som en konsekvens av den negative utviklingen i konkurranseutsatt næringsliv. Oljeøkonomi For norsk oljeøkonomi er det spesielt vanskelig å forvalte strømmen av oljeinntekter og samtidig vedlikeholde et konkurransedyktig næringsliv. Oljeøkonomien må tåle lavere oljepriser uten at tilliten til Norge som lokaliseringsland svekkes betydelig. Dette gjelder også presset fra høye oljepriser uten at den politiske oppmerksomheten mot lønnsom verdiskapning forsvinner. Det er særlig viktig for en oljeøkonomi at tilstrekkelig langsiktige hensyn tas i den løpende utformingen av politikken. Da må kortsiktige hensyn vike. - Det er lett å hevde at det egentlig ikke er bruk for industrien og store deler av verdikjeden av leverandører. Norge har oljepengene. Indirekte er det dette politikerne sier når de tillater økt bruk av oljepenger. I en tid med knapp arbeidstilgang prises arbeidskraften høyt når oljepengene slippes løs. Resultatet er at norsk næringsliv prises ut eller må flytte. Økt arbeidsledighet i privat sektor absorberes ved å øke den offentlige sektoren. Nye oljepenger må brukes for å finansiere dette. Denne vonde sirkelen bidrar til å ødelegge det konkurranseutsatte næringslivet og fundamentet for verdiskapning. - Her må generasjonsperspektivet legges til grunn. Ikke bare neste valg.