Urbygningen restaureres

Her er det ikke bare å gyve løs. Hele bygget er totalfredet. Det samarbeides tett med Riksantikvaren for at Domus Academica, den ærverdige Urbygningen til Universitetet på Karl Johan i Oslo skal fremstå som da den var ny på 1850-tallet, sier anleggsleder Jan Arild Hansen, i Selmer Skanska.

Her myldret det for ikke så lenge siden av juriststudenter. Nå er det Selmer Skanska som har hovedentreprisen på ca 48 mill kroner eks avgifter, med å foreta en fullstendig antikvarisk rehabilitering av det såkalte Urbygget; den best bevarte av de tre store og to mindre bygningene i Karl Johans gate 47, som utgjør Universitetet i Oslo sentrum. I tillegg til de antikvariske arbeidene omfatter prosjektet en total fornyelse av de elektriske, sanitærtekniske og ventilasjonstekniske installasjonene. Bygningsdeler er merket, demontert og fraktet til forskjellige verksteder for retusjerings- og oppussingsarbeider, som utføres av spesialhåndverkere. Etterpå skal alt monteres tilbake på sin opprinnelige plass, forklarer Jan Arild Hansen til Selmer Skanskas hjemmesider. Uforutsette ting Dette er et særlig utfordrende prosjekt. Ikke bare av hensyn til de totalfredede antikvariske og uerstattelige verdiene som bygningen og innredningen representerer. Men like mye i å sørge for stabiliteten i bygningskonstruksjonen når vi graver ut halvannen meter under kjellergulvet for å omfundamentere noe av de gamle flåtefundamentene. Her er det stablet naturlig granittstein på doble tømmerflåter. Vi skal inn med ny fjernvarme og omfattende føringer for ventilasjon, nye bunnledninger og elektrisk anlegg i gulvet, som ikke skal være synlige etterpå. Vi fjerner deler av grunnmuren og erstatter med betongkonstruksjoner, forklarer Hansen. I deler av kjelleren skal det støpes nytt gulv med varme, og legges tregulv eller natursteingulv. Enkelte gamle rom skal beholdes slik de så ut da bygget var nytt, blant annet rommet der Fridtjof Nansen hadde kontor. 10 personer fra Selmer Skanska tar hånd om tømrer- og betongarbeidene. Vi har satt bort snekkerarbeidene, og det er en egen entreprise på de antikvariske malerarbeidene. Vi har fremdriftsansvaret for sideentreprenørene. Det er en utfordring i seg selv å holde god fremdrift, for det dukker hver dag opp uforutsette ting som gjør at Riksantikvarens folk må inn på nytt. Når vi blottlegger nye deler av bygget, oppdager vi stadig overraskelser, som ingen nålevende person har kunnet vite noe om, sier Kangas. Det skal bygges nye rom i rommet, og av nye materialer, for å tilpasse bygningen nye funksjoner med behov for arkivrom, spiserom, kopimaskiner og printere. Gamle pipeløp, som var murt igjen, er åpnet og gjort klar for tekniske gjennomføringer. En ny personheis skal inn i bygget og «gjemmes» bort. I den gamle, flotte festsalen er de gamle stolradene fraktet bort for restaurering. De imponerende takmaleriene skal skjermes med plast for ikke å bli ødelagt av støv under byggearbeidene. Dette er bare noe av alt vi er i gang med her. Prosjektet er så omfattende og så fullt av overraskelser at vi ikke har tid til å ha det kjedelig. Så dette er langt fra en rutinejobb, sier Nilsen, Nethus og Kangas.