Norsk vegmuseum - under huden på rånerene

- Når det gjelder vegens kulturhistorie er det selvsagt mange interessante tema å ta tak i. Denne gangen har vi imidlertid valgt å fokusere på rånernes rolle i den store veghistorien, forteller Anja Aa. Sletten, formidlingsleder ved Norsk vegmuseum. Hvem er råneren? - Rånerne er en gruppe mennesker som har utviklet en egen verden av koder, språk, regler og vaner. Men hva vet vi egentlig om råneren? Hva kjennetegner en typisk råner? Er de så ensartete som vi kan få inntrykk av, og er det regionale forskjeller? Hvilket forhold har råneren til vegen, kjøretøyet og trafikkbildet? Og sist, men ikke minst, hva driver råneren til å råne? Med utstillingen vil vi forsøke å svare på en del av disse spørsmålene, og bli bedre kjent med gruppen, sier Sletten. Kontakt med unge At Vegmuseet i Lillehammer ønsker å komme i nærmere kontakt med unge har betydd mye for valget av tema for neste års temporærutstilling. Mange klasser fra ungdomskolen besøker oss hvert år, men vi har en opplevelse av at de ikke alltid kjenner seg igjen i den historien vi ønsker å formidle. Vi tror neste års utstilling kan være en spennende innfallsport til videre samtale med denne gruppen besøkende, sier Sletten. Til nå har reaksjonene på temaet, som sikkert pirrer nysgjerrigheten hos mange, vært udelt positive. Sletten utelukker imidlertid ikke at enkelte sikkert vil stille spørsmålstegn ved valg av tema. Vi ved Norsk vegmuseum har imidlertid satt oss som mål at museet også skal være interessant for nye generasjoner, og i den sammenheng ser vi det som viktig å komme i dialog med besøkende ungdom, sier Sletten. Sletten er imidlertid ganske sikker på at utstillingen vil appellere også til andre aldersgrupper, som lurer på hvem rånerne er og hva de står for. - Forhåpentligvis kan utstillingen avlive noen myter og fordommer, og bidra til refleksjon, avslutter Sletten. Utstillingen åpner fredag 9. mai 2003, og vil være tilgjengelig for publikum fram til mars 2004. Litt uhøytidlig om bilkultur-fenomenet råning Først bil og så bil En skikkelig råner må også ha en skikkelig rånebil, helst av årgangene 1979-81. Blant biltypene som betraktes som spesielt gode til råne bruk er Volvo 144, 244, 460 og 740, Mazda 626 LX, Ford Granada, Escort, Taunus, VW Golf, Opel Ascona B, Rekord, Manta og Saab 99 GL, 900 turbo. BMW og Mercedes er forbeholdt pappaguttene i rånemiljøet. Sota vinduer, hestekrefter og blinkende juletre En rånebil bør være senket, gjerne så mye at en må kjøre på skrå over fartsdumper. Lettmetallfelger, spoilere foran, bak og på sidene, lavprofildekk og sota vinduer hører også med. Som regel er det for lite lyd i standardmotoren til råning. Derfor må motoren ofte trimmes eller skiftes helt ut, og et bensinforbruk på 4 l/mil er ikke uvanlig. Det er heller ikke til å legge skjul på at hestekrefter viktig, og turbo status i rånemiljøet. Dessuten er det viktigere å bli hørt på lang avstand, enn at lyden er god. For å få til dette må en ha svære basshøyttalere, for eksempel i hattehylla med bagasjerommet som basskasse. I tillegg er Wunderbaum og terninger i speilet obligatorisk. Etter en uskreven Wunderbaumregel skal ikke gamle duftgraner tas ned. På den måten ender råneren fort opp med en hel skog av Wunderbaum. Til jul bør en skikkelig råner heller ikke gå av vegen for å pynte med blinkende juletre på dashbordet. Råneaktiviteter og stil Bensinstasjoner og holdeplasser er vanlige tilholdssteder for rånere. Når rånerne skal prate går de helst ikke ut av bilene, men stille opp bilene ved siden av hverandre og ruller ned vinduet. Når man er ute å råner er det viktig å holde en bestemt stil. Her er to av dem: 1. Høyre arm er konstant på girspaken. Vinduet er rullet ned , og venstre arm hviler på døra, mens underarmen ligger oppe på rattet. Hvis det er mulig kan man se gjennom rattet, det vil si under armen. Venstre foten hviler på høyre kne. 2. Crusing, det vil si at man kjører i lav fart og sitter godt tilbakelent i setet. Styrearmen blir da helt utstrakt, og er plassert på rattets øverste punkt ved kjøring rett fram.