Eiendomsinformasjon til salgs?

Det nasjonale eiendomsregisteret (GAB-registeret; grunneiendommer, adresser og bygninger) inneholder detaljerte opplysninger om alle eiendommer og boliger i Norge. Bl.a. inneholder registeret opplysninger om boligens størrelse, antall WC og bad, oppvarming, heis, o.l. I tillegg har man informasjon om eierforhold. Stanset salg I 2001 fikk Datatilsynet henvendelser fra hytteeiere som hadde fått uønsket reklame. Statens kartverk ble oppgitt som kilde for adresseopplysningene. Datatilsynet undersøkte saken, og påpekte at Statens kartverk ikke hadde tilstrekkelig hjemmel for å selge adresseopplysninger til markedsføringsformål. Statens kartverk gikk da med på å stoppe videre salg. Forslaget til forskriftsendring som foreligger nå, er basert på en utredning foretatt av Statens kartverk selv. For Datatilsynet ser det ut til at forslaget legger opp til salg av flere opplysninger fra registeret, ikke bare navn og adresser. Pliktig registrering Datatilsynet er prinsipielt imot at oppysninger som enkeltmennesker er pliktige til å avgi skal benyttes til andre formål i kommersielt øyemed. Den enkelte bør i størst mulig grad ha oversikt over opplysninger om seg selv. Salg av opplysninger fra et såpass stort og omfattende register som GAB vil svekke den enkeltes mulighet til å holde oversikten. Internett Forslaget til ny forskrift inneholder også en bestemmelse om at mye av informasjonen i GAB-registeret skal være tilgjengelig for alle over Internett. En skal kunne søke informasjon på eiendomsidentifikasjon, adresse eller koordinater. Det vil i praksis si at hvem som helst kan skaffe seg store mengder informasjon om en person han har adressen til. Datatilsynet er sterkt imot at personopplysninger som er underlagt registreringsplikt etter lov legges åpent ut på Internett uten samtykke fra den enkelte. Slik utlegging kan etter Datatilsynets mening fremme kriminalitet og annen uønsket bruk.