Oljefondet vurderer å investere i eiendom

Oljefondets verdi var på hele 1.876 milliarder ved utgangen av første kvartal. Nå kan noen av milliardene havne i eiendomsmarkedet.

Til nå har oljefondets milliarder blitt plassert i aksjer og obligasjoner. Med ved presentasjonen av kvartalstallene for Statens Pensjonsfond Utland tirsdag annonserte Norges Bank at fondet nå seriøst vurderer å utvide investeringene til også å gjelde det internasjonale eiendomsmarkedet. Paul Golding, som blant annet har ledet Merrill Lynchs eiendomsinvesteringer i Europa og Midtøsten, er engasjert for å lede et prosjekt som skal planlegge eventuelle eiendomsinvesteringer. Må utredes Det er likevel fortsatt et stykke fram før oljefondet blir eiendomsspekulant. Det er noen problemstillinger som reises med investeringer i eiendom, sier visesentralbanksjef Jarle Bergo. Basert på Goldings utredninger, vil Finansdepartementet på et senere tidspunkt ta stilling til eventuelle eiendomsinvesteringer. Knut N. Kjær, som leder Norges Bank Investment Management, har tidligere også luftet tanken om eiendomsinvesteringer. Men tallene han la fram for første kvartal i år, viser at oljefondet vokser i høyt tempo også uten eiendomsinvesteringer. Høy tilførsel Rekordhøy tilførsel av oljekroner gjorde at Statens Pensjonsfond Utland var verdt 1.876 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet. Fondet ble tilført hele 93,5 milliarder kroner i første kvartal. Det er den høyeste kvartalsvise tilførselen noensinne, sier Kjær. Avkastningen på investeringene i fondet var på 1,5 prosent, eller 26,7 milliarder kroner, men en sterkere kronekurs i forhold til investeringsvalutaene reduserte verdien med 27,6 milliarder. Denne kurssvingningen har imidlertid ingen betydning for fondets internasjonale kjøpekraft. Det var særlig oppgangen i de internasjonale aksjemarkedene som bidro til avkastningen. Obligasjonene kastet mindre av seg. Dermed vil Kjærs folk nå kjøpe seg opp i obligasjonsmarkedet i tråd med retningslinjene for fondet, for å beholde balansen mellom aksjer og obligasjoner. Fornøyd Bergo Meravkastningen på fondet i forhold til avkastningen på referanseporteføljen som Finansdepartementet har fastsatt, var på 0,09 prosentpoeng, eller 1,7 milliarder kroner i perioden. Dette er tall vi er godt fornøyde med og over nivået vi bør være på, konstaterer Bergo. Kjær tror på sin side at det fortsatt er muligheter for vekst i aksjemarkedet, til tross for flere sterke år. Vi lurer på hvor lenge trenden kan fortsette, og vi har ingen svar på det. Men vi er ennå ikke i reelle termer på 2001-nivå, sier Kjær og viser til stor inntjening og kapitalavkastning i bedriftene i aksjemarkedet. Vi ser fortsatt effekten av globaliseringen på økonomien, konstaterer Kjær.