Lønnsomt å investere i veier

Norske veier er for dårlige. Ifølge vegdirektør Olav Søfteland trengs det 230 milliarder kroner til en skikkelig opprusting av stamveinettet alene.

Med dagens nivå på bevilgningene, vil det ta 50 år å ruste opp stamveiene til en veinormalstandard, sier Søfteland til NTB. På et presseseminar i Førde mandag presenterte Søfteland et regnestykke som konkluderte med at det kan være god samfunnsøkonomi i å investere mer i gode veier. Beregnet nytte, blant annet i form av færre ulykker, er 170 milliarder kroner av en investering på 230 milliarder kroner. I tillegg kommer næringslivets nytte av bedre veier. Hvilken effekt dette gir, har Søfteland ikke noe svar på. At regnestykket kan gå ut i null, ser han derimot ikke bort fra. Se på Irland I Førde inviterte Søfteland samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) med på en tur til Irland for å studere hvordan det kan bygges gode veier i et land med langt mindre ressurser til å ta regningen enn Norge har. Ifølge Søfteland er veitrafikken i Norge tredoblet siden 1970, og prognosene viser at trafikken vil fortsette «til himmels» i årene som kommer. Søfteland mener at satsingen på veitrafikken ikke på noen måte står i forhold til veksten i trafikken. Av de 230 milliarder kronene han mener må til for å oppnå et akseptabelt stamveinett, mener han at 80 milliarder kan finansieres gjennom bompenger. Resten må komme i form av økte bevilgninger over statsbudsjettet, mener han. Færre drept Om 20-30 år kan bli vanskeligere å finne midler til veibygging her i landet, på grunn av eldrebølgen og sterkt økende omsorgsutgifter. Nå har vi råd til å investere i veier, mener Søfteland. Statistikken viser at trafikkulykkene her i landet har gått ned siden 1970, til tross for tredoblingen av trafikken. I 1970 var det 560 drepte i veitrafikken. I 2006 var det 242 drepte. Søfteland sier at nedgangen skyldes bedring av veistandarden, bedre biler og ikke minst bruk av bilbelte.