Kritikk mot brannsikringen i Trondheim

Til sammen fire bryggehus ble skadd i brannen, som brøt ut natt til 17. mai. Tre bygninger er totalskadd eller har fått store skader. Den fjerde bygningen er påført vannskader, opplyser brigadeleder Nils Johnsen i Trondheim brann- og redningstjeneste til NTB. Slokkingsarbeidet var vanskelig og krevende for mannskapene som måtte tilbringe nasjonaldagen på brannstedet. Det er snakk om store skader i bygninger som er blitt oppusset. Nedfôret tak og utfôrede vegger har gjort det vanskelig å komme til. Slokkingsarbeidet har derfor tatt lang tid, sier Johnsen. Torsdag kveld drev brannmannskapene med etterslokking. Det røyk litt fra enkelte småsteder, og for det meste var det ryddearbeid som gjensto. Johnsen opplyste ved 19-tiden at situasjonen var under kontroll. Han sa at etterslokkingen ville vare utover natt til fredag. Ukjent brannårsak Det er altfor tidlig å si noe om hvordan brannen har startet eller hva brannårsaken kan være, sier Johnsen. Kripos er ikke koblet inn i saken, og politiet hadde torsdag kveld ikke begynt å etterforske. Så lenge etterslokkingen fortsatt pågår, er det for tidlig å starte tekniske undersøkelser. Brannmannskapene har hatt problemer med å komme til i veggene i bygningene. Det er gamle brygger som er blitt pusset opp med nytt panel. Brann mellom de gamle treveggene av tømmer og det nye panelet har gjort at det har tatt tid å komme til, sier operasjonsleder Gunnar Lillebo i Sør-Trøndelag politidistrikt. Brannen startet ved 1.30-tiden i Fjordgata 80 der det er både leiligheter og forretningslokaler. To timer senere brant det også for fullt i Fjordgata 78 og brannmannskapene kjempet iherdig for å hindre flammene i å spre seg til flere nabobygg. Intuitivt tenker jeg at bygningene må bygges opp igjen så fort som mulig siden dette er et viktig område for byen, sier ordfører i Trondheim, Rita Ottervik (Ap) til NTB. Dette er tre verneverdige bygninger og for byen er dette et stort tap, sier Ottervik. Dårlig brannsikkerhet Uavhengig av brannen skal bystyret om kort tid behandle en risiko- og sårbarhetsanalyse. Og da er det naturlig at denne brannen også vil bli et tema, sier ordføreren. Bygningene som gikk med i brannen hadde sprinkleranlegg. Trondheim har mye tett trehusbebyggelse og er derfor svært utsatt. Etter storbrannen i desember i 2002, der et helt kvartal i Midtbyen brant ned, har byen rustet opp brannberedskapen. Det er satset kraftig på både forebygging og på brannvesenet. Men byantikvaren mener brannsikkerheten rundt de tre sjøpakkhusene fra 1860-tallet som brant ned, er for dårlig. Det sier seg selv at brannsikkerheten er for dårlig når kulturminner som dette brenner, og når det har skjedd gjentatte ganger de senere år, sier byantikvaren i Trondheim, Gunnar Houen, til NTB. Han sier brannberedskapen rundt disse trehusene nå må gjennomgås. Brent er brent Nå kommer diskusjonen om hva som skal bygges opp igjen. Jeg tror ikke nødvendigvis at en mest mulig detaljtro kopi er det eneste riktige. Spist er spist og brent er brent, og nå har vi en ny situasjon, sier byantikvaren. Han understreker at han ikke vil konkludere diskusjonen før den har kommet i gang. Men vi må forholde oss til dimensjon og form i bymiljøet, for eksempel det kubiske volumet og høyden på byggene, sier Houen. Tidligere tap Det er to forskjellige typer trehus i Trondheim: Byhus og sjøpakkhus. Det finnes totalt 50-60 sjøpakkhus i byen, og en god del er gått tapt tidligere. Noen er bygd opp igjen som detaljtro kopier, mens andre er bygd opp igjen med et nytt formspråk. Houen er bekymret for byens egenart. Hvis vi skal holde på Trondheims egenart som historisk treby er det ikke akseptabelt at slike ting skjer, sier byantikvaren.