Norsk høykonjunktur

Norsk økonomi går godt. De sykdomsrelaterte utgiftene under folketrygden vokser mindre enn lagt til grunn da statsbudsjettet ble vedtatt i fjor. Samtidig blir statens inntekter fra utbytter og skatter og avgifter høyere enn antatt, også når det korrigeres for effekten av høykonjunkturen. For å legge et grunnlag for en fortsatt gunstig økonomisk utvikling, legger Regjeringen vekt på at en betydelig del av handlingsrommet som følger med høyere inntekter og lavere regelstyrte utgifter brukes til å redusere bruken av oljepenger. Samtidig er det funnet rom for å øke bevilgningene til noen prioriterte formål. Regjeringens mål er at barn og unge skal ha gode kostholdsvaner som gir grunnlag for et godt læringsutbytte i skolen. Regjeringen foreslår derfor at det innføres en ordning med gratis frukt og grønnsaker til alle elever på skoler med ungdomstrinn (det vil si ungdomsskoler med 8.-10. trinn og kombinerte skoler med 1.-10. trinn) fra skolestart høsten 2007. Utgiftene er beregnet til 87 millioner kroner i år. Det foreslås også å styrke rådgivningstjenesten i ungdomsskolen slik at flere elever kan få veiledning til å ta bevisste valg om videre utdanning. Målsettingen er at flere elever skal fullføre videregående opplæring. Regjeringen prioriterer også økte midler til forsøk i grunnopplæring som skal omfatte utvidet skoledag, økt fysisk aktivitet, leksehjelp og skolemat. Som følge av at det ble etablert flere nye barnehageplasser i 2006 enn tidligere antatt, er måltallene for utbygging av nye barnehageplasser i 2007 justert opp. Det legges nå til grunn en kapasitetsvekst i 2006 og 2007 på til sammen 38 800 heldagsplasser, fordelt med 16 100 plasser i 2006 og 22 700 plasser i 2007. Det er om lag 6 000 flere plasser for denne toårsperioden enn lagt til grunn i saldert budsjett. Bevilgningene til barnehager (drift- og investeringstilskudd og skjønnsmidler) økes med 370 millioner kroner som følge av dette. Dette er den sterkeste veksten i antall barnehageplasser noensinne, noe som betyr et steg nærmere full dekning. Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen til det statlige barnevernet med 240,2 millioner kroner som følge av flere barn under omsorg og økte utgifter til barnevernstiltakene. Bevilgningen til utstyrsanskaffelser reduseres med 20 millioner kroner. Netto øker utgiftene med 220,2 millioner kroner. Regjeringen prioriterer miljøtiltak. På samferdselsområdet foreslås det økte bevilgninger til kollektivtransport i byene og i distriktene, investeringer i jernbanelinjen og til nye gang- og sykkelveger. På Miljøverndepartementets budsjett prioriteres blant annet bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, bevaring av sukkertareskogen utenfor kysten, villreinsenteret på Hjerkinn og nye prosjekter i Artsdatabanken. Regjeringen foreslår også økte bevilgninger til tiltak i distriktene, herunder midler til omstilling i kommunene Vanylven, Meråker og Gamvik, samt en vesentlig opptrapping av innsatsen for bredbåndsutbygging i hele landet. Videre foreslår Regjeringen til sammen 345 millioner kroner i økte utgifter knyttet til oppryddings- og sikringsarbeid i Hanekleiv- og Løkentunnelen, samt mindre arbeid i andre tunneler i Vestfold og til ekstra inspeksjoner av tunneler i Norge. Bevilgningene til politiet foreslås økt, med vekt på Oslopolitiets ressurser. Ny informasjon om utgiftsutviklingen i folketrygdens tilsier at utgiftsanslagene reduseres med til sammen 2,1 milliarder kroner. Nye anslag for det sykefraværet som folketrygden dekker, bidrar alene til å redusere utgiftene med 0,8 milliarder kroner, mens utgiftene til andre sykdomsrelaterte stønadsordninger (attføring, rehabilitering og uførestønader) settes ned med 0,9 milliarder kroner. Folketrygdens utgifter til helseformål anslås nå til knapt 0,6 milliarder kroner lavere enn i saldert budsjett. Det er særlig utgiftene til legemidler som anslås lavere enn tidligere. I motsatt retning trekker noe høyere utgifter til foreldrepenger og tekniske hjelpemidler. Også på andre områder enn folketrygdens regelstyrte utgiftsordninger tilsier ny informasjon endrede bevilgninger i forhold til saldert budsjett, uten at dette gir uttrykk for nye politiske prioriteringer. Bevilgningene til Statens lånekasse for utdanning, Norges bidrag til finansieringsordningene i det utvidede EØS og til CO2-håndtering foreslås redusert, mens ny informasjon innebærer at bevilgningene til blant annet sysselsettingstilskudd til sjøfolk og merverdiavgiftskompensasjon til kommunene foreslås økt. Økt anslag for lønnveksten fra 2006 til 2007 og høyere lønnsvekst i 2006 enn lagt til grunn i for reguleringen av folketrygdens grunnbeløp i fjor vår, bidrar til økte utgifter til lønns- og trygdeoppgjør i år. Stortingsproposisjoner om bevilgningsendringer i tilknytning til lønns- og trygdeoppgjørene vil bli fremmet senere i vår. For å ta tilstrekkelig høyde for bevilgningene i forbindelse med lønns- og trygdeoppgjør foreslås det nå å øke bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 med om lag 1,6 milliarder kroner. De strukturelle skatte- og avgiftsinntektene øker med 2,5 milliarder kroner, mens øvrige inntekter øker med 2,1 milliarder kroner. Av dette bidrar økte ubyttebetalinger med til sammen vel 1,3 milliarder kroner, i hovedsak som følge av høyere utbyttebetalinger fra særlig Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, DnB NOR ASA, Cermaq ASA og Statnett SF. Tabellen under oppsummerer tidligere vedtatte bevilgningsendringer og Regjeringens forslag til endringer på statsbudsjettet for 2007 i proposisjonen som fremmes samtidig med Revidert nasjonalbudsjett 2007. Utgifter og inntekter knyttet til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner er ikke medregnet. Endringer på poster som korrigeres ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, er heller ikke tatt med i oversikten over utgifts- og inntektsforslag.