Døgnovervåket soppsanering

Forskjellen på varmesanering og tradisjonell sanering av ekte hussopp er at ved tradisjonell sanering må alt soppangrep samt en meter av friskt virke fjernes. Hele området må sprøytes med Borakol et giftstoff som dreper soppen, og angrepet trevirke må erstattes. Med varmesanering beholdes alle materialene. Man slipper å bruke gift, det blir mindre byggavfall. Det er en mer miljøvennlig metode ved at eksisterende materialer blir ivaretatt. Den er spesielt godt egnet til soppsanering i fredede bygninger av kulturhistorisk verdi,. Uten varmesanering hadde man ikke kunnet ta vare på de antikvariske detaljene i Urbygningen. De opprinnelige, uerstattelige takdekorasjonene ville for eksempel gått tapt . Til om med stubbloftsleiren er fredet i Urbygningen. Den er foreløpig samlet i merkede sekker og skal tilbake der den opprinnelig lå. Simuleringsprogram Varmesaneringen av ekte hussopp i Urbygningen utføres av NCC Norge i en underentreprise som er tiltransportert Selmer Skanska - og hovedansvarlig er Tom Hagen. Vi har bygget et telt rundt det soppinfiserte området med en sikkerhetssone og rigget til sju varmeaggregater med varmluft fra propangass. Vi følger et simuleringsprogram utarbeidet av Mycoteam som sier hvor stort luftvolum aggregatene skal ha, hvilket område som skal saneres og hvor stort teltet skal være. Hvor temperaturfølerne skal plasseres, hvor stort luftvolum som skal blåses inn og til hvilken temperatur - i dette tilfelle 90 grader - og hvor lenge det skal stå på i dette tilfelle 3 døgn. Vi har brukt 2,5 uker på å rigge opp de provisoriske lettveggene som blir stemplet opp mellom tak og gulv og isolere dem. To lag med vintermatter (isolasjonsmatter) pakket inn i plast i teltveggen. Det er en ganske omfattende jobb fordi teltet må være veldig tett så det ikke blir luftlekkasjer og varmetap. Det presses 18 200 m3 luft inn i timen ved 90 grader. Vi måtte lukke litt opp for å få bedre luftgjennomstrømning og mer effektiv oppvarming i alle kriker og kroker. Når alt demonteres skal man ikke kunne se at vi har vært her. Da har vi gjort en god jobb, sier Hagen. 40 temperaturmålere Ca 40 temperaturfølere måler varmen. En sprengtråd med to ledninger inni som er loddet sammen i tuppen og en stikkontakt i andre enden stikkes inn i en temperaturmåler. De føres inn midt i murveggene rundt omkring, fordi det er temperaturen midt i veggen som teller. For å drepe soppen må temperaturen være 50 grader i minimum 16 timer og den kommer sist til midten av de tykke veggene. Det måles temperaturer både i lufta, i murveggene og i trebjelkene for å sjekke at det er høy nok temperatur på lufta som blåses inn i teltet. Midt i de tykkeste veggene som er 70 cm skal det etter et døgn være 30 grader. Er det noen steder som henger etter må man inn å justere luftstrømmen og tilføre mer luft og varme dit. Det er foreskrevet at det skal måles hver 4. time første døgnet og to ganger i døgnet de neste to døgnene. Vi sammenligner så temperaturene med det simulerte forsøket. Men vi føler vel at vi må måle noe mer. Vi hadde litt for liten lufttemperatur det første døgnet fordi vi hadde litt for dårlig trykk på gassen og måtte justere. Temperaturen på lufta reagerer da meget kjapt. Aggregatene står utenfor teltet og bare tuppen stikker inn i teltet. Akkurat nå er det 650 kW som står på fordelt på seks varmeaggregat på 100 kW og ett opp 50 kW. . Vi velger å måle hver fjerde time til vi har oppnådd 500C i alle punktene vil måler temperaturen. Dette er det første prosjektet i norsk regi uten dansk assistanse. Fordelen er at man har en kortere, mer intensiv arbeidsperiode enn ved tradisjonell soppsanering, sier en fornøyd Tom Hagen i NCC.