Slutt på produktivitets-synsing

Byggenæringens Landsforening (BNL) med finansiell støtte fra Norges forskningsråd har satt i gang forskningsprosjektet BA-produktivitet 2005. FoU-prosjektet skal gå over fire år med sivilingeniør Thorbjørn Ingvaldsen ved Norges byggforskningsinstitutt som prosjektleder. To personer tar sin doktorgrad som del av prosjektarbeidet Prosjektet skal skape grunnlag for sikrere tolkninger av hvorfor prosjektresultatet blir som det blir, sier Thorbjørn Ingvaldsen til Byggeindustrien. Vårt mål er å gi byggenæringen et robust måleverktøy som næringen skal kunne bruke og forbedre i fremtiden. Verktøyet skal gi pålitelig informasjon til bruk for bedriftsinterne, og overordende, analyser og beslutninger, sier han. Entreprenørfokus I prosjektet har man valgt ikke å gå for bredt ut. Selv om aktivitetene til eiendomsutviklerne, arkitektene, rådgiverne og myndighetene har betydning for totalproduktiviteten til et byggeprosjekt, konsentreres i denne fasen all oppmerksomhet i forskningsprosjektet mot byggprodusentenes, dvs. entreprenørenes, produktivitet. Når verktøyet foreligger kan det trolig også anvendes i en utvidet sammenheng. At norske entreprenører har sanne måltall for egen yteevne, er et godt grunnlag for å styrke konkurransekraften gjennom målrettede beslutninger og forbedringstiltak, kommenterer Ingvaldsen. Vanskelig begrep Prosjektledelsen er ydmyk overfor det faktum at produktivitet er et vanskelig begrep. Men for å komme nærmere sannheten enn det spørreundersøkelser gjør, har man valgt å basere arbeidet på å analysere innsamlet statistisk materiale, en såkalt DEA-analyse med klare spilleregler. I bunnen ligger enighet om input-faktorer av typen timeverk, maskinleie, underentreprenørandel, kontraktssum/budsjett, gulvareal osv. Prosjekter som skal sammenlignes bør videre ikke være for ulike, og i forskningsprosjektet vil det derfor bli startet med å studere produktivitet ved bygging av boligblokker. Metoden bygger på innsamling av informasjon fra i størrelsesorden 100 byggeprosjekter. Her inngår datainnsamling for hva som produseres, hvor mye som produseres og hvor mye som medgår av ulike ressurser, såkalte innsatsfaktorer. Ved hjelp av koding og moderne datateknologi får man frem et bilde av hvilke prosjekter som har høy produktivitet og hvilke som har lav. Når forskningsprosjektet har synliggjort dette og gjennomført en generell drøfting om hvorfor det er slik, kan så den enkelte bedrift gå inn og få belyst forskjellen mellom eget styringsopplegg, og det opplegget som kjennetegner prosjektene med de høyeste produktivitetstallene, dvs. de som representerer beste praksis. Dermed har bedriftsledelsen et underlag for beslutninger om eventuelle tiltak. Full diskresjon Prosjektleder Ingvaldsen presiserer at det skal være trygt for bedrifter som deltar med prosjekter å gi fra seg interne data. Byggforsk vil behandle konfidensielt all informasjon som vi mottar. For å bidra til å underbygge denne trygghet har prosjektet fått med en representant fra Statistisk Sentralbyrå i styringsgruppen. Ingen andre enn den person som har gitt informasjon om et antall prosjekter, vil få kjennskap til kodene for disse. Dermed vil ingen kjenne identiteten til andres prosjekter, og vil dermed ikke kunne vite hvilke firmaer som skjuler seg bak de enkelte produktivitetstall, sier han. Prosjektet trenger tid. Dette kan bli en utfordring fordi bedrifter som bidrar med informasjon, ikke får svar over natten på forhold som interesserer dem sterkt. Vi tror imidlertid at bedriftene med sine ledere og medarbeidere ser nytten av at det blir etablert et opplegg som gir god, faktabasert informasjon om egen konkurranseevne på ulike områder. Ikke minst fordi hovedmålet er at resultatene skal være et hjelpemiddel for den enkelte bedrift, avslutter Thorbjørn Ingvaldsen.