Elleve høyesterettsdommere inhabile i sak om festetomter

Det er for tiden 19 dommere ved Høyesterett. Åtte av dommerne bestemte torsdag at de elleve andre er inhabile, og må vike sete, når Høyesterett skal avgjøre om dagens tomtefestelov er i strid med Grunnloven. Plenumsavgjørelse I august skal Høyesterett avgjøre saken en gang for alle. Den nye tomtefesteloven ble endret senest i 2004 og gir festeren utvidet adgang til å utvide festetiden og innløse. Stortinget og regjeringen mener dette er i tråd med Grunnloven, men to tingrettsdommer og en overprøving av en lensmannsavgjørelse har satt deler av loven til side som grunnlovsstridig. Derfor må Høyesterett inn og ta en endelig avgjørelse. Avgjørelsen om tomtefeste, som handler om forandring av selve lovgivningen, er en plenumsavgjørelse. Hyttetomter Det er familie- og eiendomsforhold som setter de elleve dommerne ut av spill. Situasjonen ligner på den såkalte bankdemokratiseringssaken fra 1979. Den gangen sa Høyesterett at den økonomiske interessen i sakenes utfall må ha et visst omfang for å begrunne inhabilitet. Likevel må to av dommerne vike sete fordi ektefelle eller samboer har festede hyttetomter. Dette gjelder også dommeren som har en fraskilt ektefelle som har arvet en festet strandtomt. To av dommerne har mødre som bor i sameier i Oslo der bygningen står på festet grunn. Dette er også nok til at de regnes som inhabile. En dommer regnes som inhabil fordi vedkommende selv bor i bolig på festet tomt. I tillegg må fire av dommerne vike sete, som det heter, på grunn av at de enten har ektefelle eller samboer eller selv har jobbet i justisdepartementets lovavdelingen eller hos statsadvokaten. En av høyesterettsdommerne har en sønn som er dommerfullmektig i Hallingdal tingrett og er den som har avsagt en av dommene som Høyesterett nå skal vurdere.