Lønnsforhandlinger mot slutten

Da forhandlingene for de statsansatte tok til mandag morgen, var det lite som tydet på at de ville bli avsluttet før fristens utløp midnatt natt til 1. mai.

I tillegg til statsforhandlingene er det også frist for de ansatte i kommunesektoren, bortsett fra Oslo kommune, til å bli enige. Dersom det ikke blir enighet, går forhandlingene til mekling. Forhandlingene omfatter i alt om lag 370.000 lønnsmottakere i kommuner, fylkeskommuner og kommunale bedrifter og nesten like mange statlig ansatte. De samlede lønnskostnadene for dem som omfattes av oppgjøret i stat og kommuner er på nærmere 300 millioner kroner. Partene gjør det klart at de har som mål å bli enige i forhandlingene. Forhandlinger er å ta og gi. Vårt håp er at resultatet skal ligge nært opp til kravet vi har levert staten. Vi har fortsatt som mål å komme i havn med forhandlingene og dermed unngå mekling, sier leder i Norsk Tjenestemannslag, Turid Lilleheie. Leder i Akademikerne Stat, Curt A. Lier er enig. Han understreker at forhandlingene er vanskelige. 5,5 prosent Hovedsammenslutningene i det statlige oppgjøret krever en totalramme på om lag 5,5 prosent ved dette mellomoppgjøret der det bare forhandles om penger. Dette er 1 prosent over det partene i privat sektor er blitt enige om. Et annet krav er at alle stillinger som er plassert i lønnsrammer rykker ett lønnstrinn opp. Tilleggene skal tre i kraft fra 1. mai. De tre arbeidstakerorganisasjonene YS, LO Stat og Unio har levert felles krav. Innretningen er at de sentrale tilleggene vil gi kvinner bedre uttelling enn menn og bidra til å redusere lønnsforskjellene i staten mellom kvinner og menn. I kommuneoppgjøret står også LO, YS og Unio sammen om hovedkravene, mens Akademikerne har levert sine egne krav. Kravene går i hovedsak ut på inndekning av etterslepet fra tidligere år og et noe rausere oppgjør enn oppgjøret i privat sektor. Forhandlingsleder for arbeidsgiver siden, Per Sundnes i KS, sier at arbeidsgiverne vil forholde seg til privat sektor. Akademikerne, som organiserer flere høytlønte enn de andre organisasjonene, er friskere i sin krav. Organisasjonen krever blant annet minst 40.000 kroner ekstra til alle lektorer. Akademikernes forhandlingsleder, Ole Jakob Knudsen, viser til at lektorene har hatt en lønnsvekst på 4,9 prosent fra 2003 til 2006, mens enkelte andre lærergrupper har hatt en vekst på 11,4 prosent. Mellomoppgjøret i privat sektor ble avsluttet i god tid før fristens utløp. Dette har også vært tilfelle for en del mindre oppgjør. Det ble enighet om en ramme på 4,5 prosent lønnsøkning fra 1. april. Det generelle tillegget ble på 2,50 kroner per time. I tillegg kommer et lavtlønnstillegg på 1 kroner per time.