Ikke nok til å påvirke renteoppgangen

Det er en tendens til at veksten i kreditten til husholdningene avtar. Det kan være et signal om at de økte rentene virker litt inn på husholdningenes atferd, men trolig ikke nok til å påvirke renteoppgangen, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DnB NOR til NTB. For SSB-tallene viser at økningen i den innenlandske bruttogjelden til publikum (K2) fortsatt er stor. De siste tolv månedene fram til utgangen av mars var økningen 14,5 prosent, en liten nedgang fra 14,6 prosent ved utgangen av februar. Slakker av Først og fremst er det husholdningene som slakker litt av på veksten. Tolvmånedersveksten i husholdningenes innenlandske bruttogjeld var 11,9 prosent, ned fra 12,1 prosent måneden før. Dette er den laveste veksten siden mai 2005. Samlet gjeld var 1.596 milliarder kroner ved utgangen av mars. Men det er ikke voldsomme utslag. De må være større enn som så hvis man skal bremse gjeldsoppbyggingen, fastslår Aamdal. I de ikke-finansielle foretakene fortsetter samtidig gjeldsveksten å øke. Tolvmånedersveksten var 21,1 prosent, opp fra 21,0 prosent ved utgangen av februar. Den samlede bruttogjelden er nå 886 milliarder kroner. Endres ikke Aamdal påpeker at gjeldsveksten for husholdningene fortsatt er veldig høy i forhold til inntektsveksten. Dermed bare øker andelen gjeldsandelen av inntektene. Hovedbildet endres ikke av dette, sier Aamdal, som ikke regner med at Norges Bank vil endre på sine varslede rentehevinger som følge av K2-tallene. Likevel anser han utsiktene til rentehevinger som den mest sannsynlige årsaken til den lille nedgangen i gjeldsveksten, siden boligmarkedet bare fortsetter å stige. Normalt er det et etterslep på kredittveksten i forhold til boligprisene. Når prisene har steget vil fortsatt husholdninger se mulighet til å låne mer på huset. Derfor er ikke boligmarkedet noen forklaring på den tendensen vi ser nå, sier Aamdal.