50 millioner mer til idrettsanlegg

Det er et enormt etterslep på anleggssiden. 50 millioner kroner mer er en liten dråpe. Men det er gledelig at det blir en liten økning, sier idrettspresident Odd-Roar Thorsen til NTB. Totalt er idretten tildelt 1,250 millioner kroner av overskuddet til Norsk Tipping for 2006. Det er 50 millioner kroner mer enn i fjor. Han synes likevel at det er bekymringsfullt at kun 25 prosent av dem som søker om midler til anlegg får penger. Det er mange som ikke har råd til å vente på disse pengene, sier han. Satsingsområde At departementet velger å legge mer penger på anleggssiden er et tydelig signal på at de nå tar problemet på alvor. For idretten sliter nettopp på anleggsbiten. I idrettspolitisk dokument for tingperioden 2007 til 2011 skriver Norges Idrettsforbund at det er et betydelig udekket behov for å få realisert normal anleggsutbygging. Vi ser at organisert idrett står i kø for å bruke de anleggene som er. Dermed finnes det heller ikke plass til den uorganiserte idretten i disse anleggene, forteller Giske. Oversikten over tildelingen av midler til idrettsformål viser at Hordaland og Rogaland er de to fylkene som får mest penger. Til sammen får de to 125,9 millioner kroner. Hvorfor det er slik har ikke Giske noe godt svar på. Det kan skyldes få idrettsanlegg eller at kommunene er flinke til å legge til rette for dette, sier han. Færre fotballbinger Søknadsmassen til spillemidlene viser at antallet søkere til nærmiljøanlegg har gått ned fra 160 millioner kroner til 140 millioner. Giske mener at nedgangen skyldes at markedet er mettet. Men vi ser at søknader til svømmehaller øker, sier Giske. Giske understreker overfor NTB at mesteparten av finansieringen av denne typen anlegg går over kommunene. En svømmehall koster mellom tre og fire hundre millioner kroner. Da kommer mesteparten av midlene fra kommunene, forteller Giske. Svømmepresident Per Rune Eknes mener at det er flere grunner til at antallet søkere som trenger penger til svømmeanlegg. Vi har hatt anleggsbiten som satsingsområde de siste tre til fire årene. At søknadsmassen har gått opp kan være fordi vi har satt søkelys på de kommunene som har holdt stengt selv om de har krav om å holde hallene åpne. Det har ført til at disse har søkt om rehabiliteringsmidler, sier Eknes til NTB.