-Tvilsomt miljøtiltak

Regjeringens planlagte forbud mot oljefyring vil virke mot sin hensikt og lede til fortsatt bruk av elektrisitet til oppvarming mener generalsekretær Leif Amdahl i Norsk VVS energi- og miljøteknisk forening.

Forbudet mot oljefyring varsles i klimameldingen som kommer fra Regjeringen i mai, og foreslås lovfestet i ny plan- og bygningslov som fremmes ved årsskiftet. Målet er å redusere CO2-utslipp ved å erstatte olje med CO2-nøytrale energibærere. Amdahl hilser alternativ energi velkommen, men er redd for at et totalforbud mot oljefyring vil gi overdimensjonerte varmeanlegg. Han forklarer det med at et varmesystem skal holde bygninger varme hele vinteren og det er stor forskjell på hvor mye som kreves for å varme på de kaldeste dagene og en gjennomsnittsdag. For å oppnå optimal drift er det derfor vanlig med et todelt varmesystem. En energikilde som brukes hele fyringssesongen og en reservekilde som trer inn på de kaldeste dagene. I dag er det vanlig å dekke topplasten med olje, og det er vanskelig å finne gode alternativer til dette, forklarer Amdahl. Installasjoner for alternativ energi gir best driftsøkonomi når de drives på full last. Dersom oljefyring forbys, må vi dimensjonere bioenergikjeler og varmepumper for den kaldeste dagen i året. Dette leder til en overdimensjonering av varmeanlegg, sier Amdahl. Konsekvensen er at anleggene må gå på dellast alle andre dager i året. Det gir svekket virkningsgrad og tilsvarende økning i energibruken. Dersom det blir forbud mot oljefyring, må denne topplasten dekkes av annen energi. I praksis kommer det til å bli valgt elektrisitet tror Amdahl. Dette mener han svekker miljøgevinsten siden elektrisitet på de kaldeste dagene er importert kullkraft. I tillegg er det i kalde perioder dårlig kapasitet i overføringssystemet slik at det vil gi ytterligere krav til styrking av dette. I ny teknisk forskrift til plan- og bygningslov heter det: Bygninger skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. Videre heter det at kravet bortfaller dersom dette fører til merkostnad over bygningens livsløp. Med en så firkantet utforming av regler og krav som det legges opp til i klimameldingen, blir det ytterligere problematisk å påvise lønnsomhet i slike installasjoner. Dermed er vi tilbake til den elektrisk oppvarmingen som vi skal bort fra, sier Amdahl forundret. De som ikke på frivillig basis følger intensjonene i nylig vedtatt Teknisk forskrift, vil forstsatt slippe unna med å vise til at alternativ energi gir merkostnad. Dersom dette smutthullet skal tettes med økte avgifter på elektrisitet og olje, vil vi komme i en situasjon hvor byggingen påføres urimelige merkostnader både i investerings- og driftsfasen, hevder Amdahl. Han mener dette lett kan unngås med en mer nyansert utforming av lover og regler.