Kollektivfelt på fylkesveg

Sak nr 579:

Endrings- og tilleggsarbeider samt spørsmål om byggherreansvar for kostnader påført entreprenøren ved påstått mangelfull prosjektering, grunnundersøkelser, omprosjektering, urasjonell oppstart, endrede forutsetninger for kulvert og ramper, ombygging ved tegningsfeil, veglysmaster som avviker fra kontrakten, vinterkostnader og forsering. NS 3430 pkt. 17.5., pkt 21.1., pkt 28.5.

En entreprenør har inngått kontrakt med offentlig byggherre om bygging av nytt kollektivfelt samt sykkelfelt for en eksisterende fylkesvei. I arbeidene inngår nytt kryss med rundkjøring og plasstøpt fotgjengerundergang med tilhørende ramper. Som følge av den nye fotgjengerundergangen omfattet entreprisen også omlegging av hovedledninger for vann, spillvann og overvann samt kabler og ledninger for el. og telefon. Entreprisen er en vanlig hovedentreprise basert på NS 3430 med tilpasninger.Beskrivelse for arbeidene er basert på Statens Vegvesen’s Prosesskode.

Arbeidene var planlagt med oppstartet i oktober 2003 med frist for ferdigstillelse den 1.11.2004. Kontrakt ble underskrevet den 15.10.2003. Sammen med tilbudet hadde entreprenøren utarbeidet en fremdriftsplan som lå til grunn for tilbudet. Av fremdriftsplanen fremgår det at omlegging av kabler og VVA-ledninger i grunnen skulle omlegges før arbeidet med kulvert og ramper skulle starte. Dette var i samsvar med føringer gitt av byggherren. Grøftearbeidene var planlagt gjennomført fra kum nr. 1 til kum nr. 9. Arbeidets varighet var planlagt til 30 arbeidsdager, med oppstart i oktober 2003. Oppstartmøte ble avholdt den 26. 9.2003.

I dette møtet ba entreprenøren om nytt møte der han ønsket å diskutere alternative løsninger vedr. utførelse av kulverten. Dette møtet ble avholdt den 13.10.03, hvor begge parter møtte med sine geoteknikere. I møtet ble det avtalt at kulvert skulle utføres som angitt i anbudet.

I samme møte stilte entreprenøren spørsmål om stabiliteten av grøfter var tilstrekkelig mht bunnoppressing. Byggherren ga da beskjed om at de ville gjøre nye geotekniske vurderinger og om nødvendig foreta nye grunnundersøkelser. Nye grunnundersøkelser ble besluttet utført. Foreløpig resultat av nye prøver forelå den 23.10.03. Byggherren mente da at entreprenøren kunne starte grøftearbeidene på grunnlag av en foreløpig geoteknisk rapport. Entreprenøren finner ikke dette forsvarlig og vil ikke starte grøftearbeidene før det foreligger en prosjektert løsning som gir grunnlag for en gjennomførbar rasjonell og godt planlagt fremdrift. Partene blir enige om å avvente oppstart inntil en løsning foreligger. På dette tidspunkt forelå det heller ikke en prosjektert løsning for kryssende ledninger i drift gjennom byggegropa.

Den 27.10.03 foreligger et foreløpig geoteknisk notat fra byggherrens konsulent. I dette notatet mener byggherren at gravearbeidene kan starte mellom kum nr. 5 og 6. Byggherren foreskriver en løsning med avlasting av terreng utenfor grøft slik at maksimum grøftedybde blir 2,5 m og med bruk av grøftekasser.

Da entreprenøren etter møte den 13.10.03 forsto at arbeidene ikke kunne oppstartes om planlagt, oversender han pr. brev den 21.10.03 forespørsel om endringsordre (EOF) nr. 001, der han varsler om at de uklare forholdene omkring graving av grøfter vil medføre krav om fristforlengelse og kompensasjon av merutgifter. Videre varsler entreprenøren i brev datert 23.10.03 (overlevert i møte 27.10.03) at ”Vi føler oss ubekvem med situasjonen på prosjektet. Vi føler at prosjektet ikke er klart til å starte og at vi famler i blinde for å finne fornuftige arbeidsoppgaver. Vi får ikke jobbet effektivt, vi klarer ikke å gjennomføre arbeidene til kontraktens prisnivå.” Entreprenøren gjentar at urasjonell framdrift vil medføre krav om tillegg i tid samt dekning av merkostnader. De eneste arbeidene som det er mulig å starte med er tilrigging samt omlegging av deler av veinettet. Videre er det mulig å starte med spunt og kc peling for kulvert. Men da disse arbeidene ikke kan ferdigstilles før den alternative løsningen ved kryssing av gamle rørledninger er på plass, ser entreprenøren her en risiko for at også disse aktivitetene vil stoppe opp og merkostnader vil påløpe.

Entreprenøren konkluderte i brevet med at ”Vi tror derfor den billigste og beste løsningen for prosjektet er å avvente oppstart inntil prosjekteringen er avsluttet.” Byggherren er ikke enig i entreprenørens syn på saken og fastholder at grøftearbeidene kan starte etappevis med avlasting og bruk av grøftekasser. I beskrivelsen er medtatt post for bruk av grøftekasse. I posten heter det at: ”Grøftekasse skal benyttes etter avtale med byggherre, der sikring av grøfteside (bløte masser) og eller plassbehov gjør dette påkrevd.” Som bunnforsterkning ved kummer vurderer byggherren bruk av spunt og forsterkning med kalkpeler. I forbindelse med forsterkning av grøfter ønsker byggherren også pris fra entreprenøren på alternativ løsning ved bruk av prefabrikerte betongplater under rørene.

Den 06.11.03 får entreprenøren pålegg fra byggherren å starte opp arbeidene med kryssende ledninger i spuntgrop, selv om det ikke foreligger noen prosjektert løsning. Byggherren mener det er et entreprenøransvar å prosjektere løsning med kryssende rør i drift i byggegrop. Videre ber byggherren om at grøftearbeidene starter ved kum 6 mot kum 7.

Entreprenøren sender da EOF nr. 003 der han på nytt varsler om endringer samt at feil og mangler på mottatte tegninger vil medføre krav om tillegg i tid samt dekning av merkostnader.

Endringer med utførelse av grøftearbeidene får også andre konsekvenser så som:

• flytting av riggplass;

• lengre transport av materialer;

• urasjonell drift og

• dårlig utnyttelse av maskiner. Alt dette krevde entreprenøren tillegg for med varsel i oversendelse av en rekke EOF, etterfulgt av økonomiske beregninger for de enkelte endringer. Byggherren var i prinsipp enig i at alle endringer som medførte rene tilleggsarbeider skulle kompenseres for med tillegg i byggetid samt oppgjør for disse arbeidene. Men byggherren var i prinsipp ikke enig i at det skulle gis tillegg for urasjonell drift og andre merkostnader for de kontraktsfestede arbeidene. Etter hvert som arbeidene skred fram ble det i juni 2004 enighet om at ny sluttfrist for arbeidene skulle være 27. mai 2005, dvs. en forlengelse av byggetiden med 7 måneder. Etter at arbeidene er avsluttet er det enighet mellom byggherre og entreprenør om oppgjør for de fleste EOF. Men da der fortsatte er uenighet mellom partene om de store EOF som gjelder forhold omkring endring av utførelse av grøfter, ekstrakostnader som følge av forlenget byggetid samt diverse andre ting, er partene blitt enige om å sende disse sakene til Rådet for uttalelse.

De omstridte punkter er: 1 EOF nr. 001 og 003: Omprosjektering grøfter, endret utførelse. Tillegg i tid. 2. EOF nr. 008: Urasjonell drift i oppstartfasen. Tillegg i tid. 3. EOF nr. 016: Endret forutsetning for utgraving for kulvert og ramper. Urasjonell drift og forlengelse av byggetid. 4. EOF nr. 020: Ombygging av fundament under murer grunnet feil på tegning. 5. EOF nr. 039: Levering av veilysmaster. Uoverensstemmelse i kontrakten. 6. EOF nr. 058: Vinterkostnader betongarbeider.

Rådets svar. 1. EOF nr. 001 og 003: OMPROSJEKTERING GRØFTER, ENDRET UTFØRELSE. TILLEGG I TID. Sammen med anbudspapirene for entreprisen forelå der en geoteknisk rapport over grunnforholdene i området. Rapporten ga entreprenøren grunnlag for vurdering av grunnforholdene. Videre var der i beskrivelse for lukkede rørgrøfter medtatt post for bruk av grøftekasse. Her er angitt at ”Grøftekasse skal benyttes etter avtale med byggherre, der sikring av grøfteside (bløte masser) og eller plassbehov gjør dette påkrevd.” I posten var medtatt grøftekasse for hele grøftelengden, 450 m. Under forutsetning av at endelige tegninger og beskrivelse var utarbeidet innen oppstart av grøftearbeidene, oppfatter Rådet saken slik at poster i beskrivelsen skulle gjelde som oppgjør for arbeidene.

Men som det fremgår av innledningen til saken, ble det alt før underskrift av kontrakt stilt spørsmål om grunnforholdene var som beskrevet i geoteknisk rapport og om det var forsvarlig å utføre arbeidene som beskrevet med bruk av grøftekasse i full grøftehøyde, dvs. ca. 4,0 m.

Denne usikkerheten førte til nye grunnundersøkelser som ga til resultat at utførelse av grøfter skulle utføres ved avlasting av omkringliggende terreng, grøftekasser i dybde på 2,8 m samt forsterkning av grøftebunn med betongplater.

Da de forskjellige grøfteetappene også måtte behandles spesielt, fikk entreprenøren kun tilkomst til nærmere angitte strekninger. Dette medførte da at entreprenøren i EOF 001 og 003 gjør krav på tillegg for nye arbeider, urasjonell drift samt tillegg i tid. Byggherren ber entreprenøren om å gi pris på utgraving for avlasting av terreng.

Entreprenøren varsler i brev datert 12.12.03 at da det er vanskelig å kalkulere konsekvensene av endringene, krever han at arbeidene oppgjøres som regningsarbeid etter ressursforbruk med fratrekk for det som dekkes av kontrakten.

Byggherren er enig i at entreprenøren registrerer ressursforbruk, men tar ikke stilling til hvordan arbeidene skal oppgjøres. I særmøte nr. 4, den 10.12.03, fastholder entreprenøren sitt krav om at grøftene oppgjøres som regningsarbeid da kontraktens forutsetninger er endret. Byggherren mener i utgangspunktet at kontraktens priser i tillegg til nye priser skal gjelde. Da det i møtet ikke oppnås enighet om dette, meddeler byggherren at de vil diskutere det internt før de gir sitt endelige svar.

I brev datert 04.02.04 avviser byggherren entreprenørens krav om å få arbeidene oppgjort som regningsarbeid. Entreprenøren på sin side fastholder sitt krav. Rådet finner det uomtvistet at den endelige metode for utførelse av grøftearbeidene avviker fra den metode som opprinnelig var planlagt både av byggherre og entreprenør. Videre ser Rådet at manglende tegninger/planer ved oppstart av arbeidene samt fortløpende omprosjektering under arbeidets gang må ha hindret en effektiv framdrift.

'Dette blir også bekreftet ved at byggetiden blir forlenget med 7 måneder som følge av endret utførelse av grøfter. Det er da klart at priser for avlasting av terreng og forsterkning av grøftebunn ikke alene kan dekke inneffektiv drift selv om der i kontrakten er post for arbeid i grøftekasse. I NS 3430, pkt. 28.5 ”Oppgjørsregler ved endringer der enhetspriser ikke er avtalt eller ikke er anvendelige” heter det: ”Kan ikke oppgjørsreglene i 28.4 anvendes, skal entreprenøren gi byggherren tilbud på tillegg eller fradrag. Et krav på tillegg skal tilsvare merkostnadene ved økning av arbeidsomfanget med tillegg av fortjeneste, mens tilbud om fradrag skal tilsvare besparelsen ved reduksjon av arbeidsomfanget------”- Blir ikke partene enige om prisen på et slikt tilleggsarbeid, skal arbeidet utføres etter regning.”

Videre har byggherren ikke vært klar i sitt standpunkt når oppgjørsform har blitt diskutert. Byggherren kommer først med skriftlig avslag på krav 51 dager etter at entreprenøren skriftlig har fremmet sitt krav. I NS 3430, pkt 17.5 heter det: ”Har ikke byggherren skriftlig meddelt sitt standpunkt til entreprenøren uten ugrunnet opphold, dog senest innen 21 dager, etter å ha mottatt et begrunnet krav, anses han å ha godkjent kravet om fristforlengelse. Det samme gjelder dersom byggherren ikke uten ugrunnet opphold skriftlig tar stilling til et spesifisert krav om dekning av merutgifter.” Ut fra ovennevnte finner Rådet at entreprenøren er berettiget til tillegg for EOF nr. 001 og 003 med henvisning til NS 3430, pkt. 28.5 og pkt. 17.5. 2. EOF nr. 008: URASJONELL DRIFT I OPPSTARTFASEN. TILLEGG I TID. Denne EOF ble oversendt byggherren med brev datert 21.11.03.

Kravet gjelder kompensasjon for urasjonell drift i oppstartfasen samt tillegg i tid. Entreprenøren anfører som grunnlag for sitt krav følgende forhold: - ”Vi har mottatt dokumenter utarbeidet av byggherren som er beheftet med feil eller mangler. (NS 3430, pkt.7 - Vi har oppdaget feil/mangler ved materiale levert av byggherren. (NS 3430, pkt.8) - Byggherren har krevd endringer som får pris- og eller fremdriftskonsekvenser. (NS 3430, pkt. 17, pkt. 21 og pkt. 28)” Entreprenøren begrunner sitt krav med henvisning til en mengde spørsmål om tekniske avklaringer og EOF nr. 003 som ikke er besvart i henhold til NS 3430, samt brev datert 03.11.03, der entreprenøren stiller en rekke spørsmål i forbindelse med endret utførelse, som heller ikke er besvart.

Entreprenøren påpeker videre at da byggherren ikke har beslutningsdyktige personer på byggeplassen og heller ikke svarer skriftlig på hans spørsmål, medfører dette at han har slitt med urasjonell drift og vanskelige planleggingsforhold i oppstartsfasen.

Han antyder at kapasiteten så langt (for 1 gravemaskin + 1 grunnarbeider) kun er utnyttet 30 %. Resten er ”dødtid” som han krever dekket av byggherren. Entreprenørens krav gjelder perioden 13.10.03 – 20.11.03. Dette er tiden før grøftearbeidene omhandlet i EOF nr. 001 og 003 ble utført. Byggherren på sin side avviser kravet i særmøte nr. 4 den 10.12.03, der det heter: ”EOF 008: Tilleggskrav for urasjonell drift. Byggherren er ikke enig i kravet.” Videre har byggherren i notat til Rådet følgende kommentar til EOF 008. ”EOF 8. Urasjonell drift i oppstarten.

Til denne EOF-en har vi følgende kommentarer: Her har (entreprenøren) kravd full kompensasjon for urasjonell drift fra 13/10-03 samtidig som de starter med arbeidene. Her vil vi bare påpeke at formalia i henhold til kontrakten som godkjent forsikringsbevis, garantier og igangsettingstillatelse først forelå 6/11-03. Videre tok de opp på møte den 13/10-03 alternative løsninger for kulvert og forutsetninger for grøftene mht sikkerhet for bunnoppressing.” Rådet finner denne saken uoversiktlig. Det synes klart at arbeidene startet fysisk den 13.10.03 som anført. Samtidig er det klart at i møte samme dag blir det enighet om at grøftearbeidene ikke kan påbegynnes i påvente av nye grunnundersøkelser og nye tegninger for grøfter.

Rådet kan ut fra foreliggende opplysninger ikke ta stilling til hvor mye dødtiden utgjorde i prosenter. Men der er dokumentert at oppstarten var vanskelig med få angrepspunkt. I henhold til NS 3430, pkt. 21.1 ”Krav på dekning av merutgifter” heter det:

Blir entreprenøren påført merutgifter ved forsinkelse som nevnt i 17.1, eller påføres han merutgifter av andre årsaker som må henføres til byggherrens forhold, kan han kreve utgiftene dekket av byggherren.

Videre er det dokumenter at entreprenøren har varslet rettidig i samsvar med NS 3430., pkt. 17.5. Byggherren på sin side har også avvist kravet innenfor den frist (21 dager) som angitt i NS 3430, pkt. 17.5.

Men det er også dokumentert at kontraktens krav til garantierklæring og forsikring ikke var fremlagt ved start av arbeidene den 13.10.03. I avtaledokumentet heter det: Pkt. 7.

Garantierklæring for riktig oppfyllelse av entreprenørens forpliktelse i byggetiden leveres byggherren før arbeidet påbegynnes, jfr. pkt. C 3.2 Pkt. 8. Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før arbeidet påbegynnes, jfr. pkt. C 14.3. Ovennevnte dokumenter ble overlevert byggherren den 06.11.03. Ut fra byggherrens notat til Rådet, synes det som om byggherren avviser entreprenørens krav med å vise til at garantierklæring og forsikringsbevis ikke var overlevert byggherren da arbeidene startet. Rådet finner ikke dette å være grunn god nok for å avvise kravet.

For det er helt vanlig i bransjen at garantierklæring først kan utstedes etter at kontrakt er underskrevet av begge parter. Det vanlige er at garantierklæring skal foreligge før første avdragsnota betales.

Ut fra dette finner Rådet at entreprenøren har rett til kompensasjon med henvisning til NS 3430, pkt. 21.1. 3. EOF nr. 016: ENDRET FORUTSETNING FOR UTGRAVING FOR KULVERT OG RAMPER. URASJONELL DRIFT OG FORLENGELSE AV BYGGETID. Kravet er fremsatt skriftlig den 08.01.04. Bakgrunn for kravet er følgende: Byggegrop for kulvert skulle sikres med spunt med tverravstivere og grunnen stabiliseres med kc-peler. I byggemøte nr. 6, den 18.12.03, legger entreprenøren frem en 4-ukersplan som viser at utgraving av byggegrop og montering av tverravstivere skulle foregå parallelt i en uke i tidsrommet 12-16.1.04.

På etterfølgende særmøte samme dag, særmøte nr. 5, varslet byggherren at alle stivere måtte være på plass før videre utgraving for kulvert og ramper. Med henvisning til framdriftsplan vedlagt tilbudet, hevder entreprenøren at han hadde planlagt å utføre noe av utgravingen før stiverne var plassert. Når nå byggherren krever at alle stiverne skal være på plass før videre graving utføres, vil gravingen bli urasjonell.

I EOF 016 krever entreprenøren både fristforlengelse og et RS-beløp for urasjonell drift med henvisning til følgende begrunnelse: - Vi har oppdaget feil/mangler ved materiale levert av byggherren (NS 3430, pkt.8) - Byggherren har krevd endringer som får pris- og /eller fremdriftskonsekvenser (NS3430 pkt.17, pkt. 21 og pkt. 28) Videre fremholder entreprenøren:

”Det ble avtalt i møtet at vi ikke kunne starte noen gravearbeider før all avstivning av spunt er på plass. Vi har i vår hovedfremdriftsplan og ukeplaner planlagt at gravearbeidene kan starte når montering av stivere er halvferdig. Denne endringen medfører (- ) ukes forsinket utgraving og urasjonell drift for innkjørt utstyr beregnet for utgraving. Vi vil kreve (-) ukefristforlengelse, og RS kr. (-) for urasjonell drift.” Ut fra fremsendt dokumentasjon i saken, finner ikke Rådet det bevist at det var forsvarlig å starte utgraving mellom spunten før avstiving var plassert. Selv om entreprenøren sier at han hadde vist dette på sin fremdriftsplan, fritar ikke det entreprenørens ansvar for sikker graving. Når så byggherren med sin konsulent sier at spunten må avstives før graving, drar ikke Rådet nødvendigheten av dette i tvil. Rådet finner derfor at entreprenøren ikke har krav på tillegg som krevd i EOF 016. 4. EOF nr. 020: OMBYGGING AV FUNDAMENT UNDER MURER GRUNNET FEIL PÅ TEGNING Denne EOF omhandler oppgjør for tørrsteinsmur.

Muren er angitt som ”Murer av naturstein” og beskrivelse er i samsvar med Prosesskode, pkt. 71.1. Videre er der i ”Spesiell beskrivelse ” angitt at: - ” Det skal benyttes Karmøy naturstein eller tilsvarende. Valgt type stein skal godkjennes av byggherren.

- Muren skal ha en helning 3:1 i fronten og mures slik at den får en jevn synlig flate. --- Det legges et 0,35m tykt lag av xps under murfundamentet. Bredden på laget av XPS skal være 2,0 m som vist på tegning J005 og J006.---” Entreprenøren starter arbeidet med fundamentering som angitt på tegning J006. Fundamentet er her vist tilnærmet flatt og stein med front som har helning 3:1. Da entreprenøren er klar med fundament for mur og skal starte muringen,oppdager han at med den steinen han har, kan han ikke få til helning av front når fundamentet er horisontalt. Han mener at dette er en feil som byggherren er ansvarlig for og utsteder EOF nr. 020 med følgende begrunnelse:

- Vi har mottatt dokumenter utarbeidet av byggherren som er beheftet medfeil eller mangler (NS 3430, pkt.7)

- Byggherren har krevd endringer som får pris- og/eller fremdriftskonsekvenser (NS 3430, pkt.17. pkt.21 og pkt. 28). Entreprenøren begrunner kravet nærmere med å henvise til tegning J006 med følgende begrunnelse: ”Tegning J006 inneholder feil som har påført oss merkostnader. T

egning er tegnet med fall mot syd, mens det for å få til skråmur med naturstein skulle vært tegnet med fall på 33 % motsatt vei. (se vedlegg). Da fundamentet allerede var bygget, isolasjon lagt og murerarbeidet skulle starte den 12.01.04, medførte denne feilen merarbeid og venting for vårt mannskap. Merutgifter som er påført oss som følge av dette vil vi kreve dekket av byggherren. -” EOF blir oversendt byggherren den 13.01.04. Byggherren avviser kravet skriftlig den 14.01.04 med følgende begrunnelse: ”Tegning J006 viser at ferdig mur skal ha helning 3:1. Dette viser også anbudstegningene. Da er det opp til entreprenøren å løse hvordan dette skal utføres. Et alternativ er som tegningen viser at steinen leveres med skrå front, eller at en velger å legge fundamentet med helning 1:3. Vi vil gjøre oppmerksom på at tegningen J006 heller ikke har beskrevet en helning på 3 % som dere hevder.”

Rådet finner at tegning J006 er i samsvarer med beskrivelse for mur. Det er derfor ingen endring i utforming av mur. Av tegningen fremgår det også klart at front av mur har en helning på 3:1 samt at murblokkene er utformet med helning.

Rådet mener videre at entreprenøren burde ha reagert på et tidligere tidspunkt dersom det ikke var mulig å få fram murstein med skrå front. Fundamentet kunne da blitt lagt med helning tilpasset den steinen han hadde tilgjengelig. Rådet konkluderer med at entreprenøren ikke har rett til tillegg som krevd i EOF nr. 020. 5. EOF nr. 039: LEVERING AV VEILYSMASTER. UOVERENSSTEMMELSE I KONTRAKTEN Dette kravet gjelder levering av lysmaster. I beskrivelse er lysmaster beskrevet som ”10 m deformasjonsmast”.

Spesiell beskrivelse angir: ”Levering, montering og lodding av 10 m rett deformasjonsmast, type Ørsta eller tilsvarende. Mastene skal ha fotplate med bolteavstand 200 mm.” Under arbeidets gang blir det klart at de lysmastene som entreprenøren har tilbudt ikke er den typen som byggherren vil ha. Entreprenøren på sin side hevder at de mastene han har tilbudt er i samsvar med beskrivelse for mastene. Da partene etter lengre tids diskusjon i byggemøter ikke blir enige om dette, utsteder entreprenøren den 11.05.04, EOF nr. 039 med følgende begrunnelse og krav: ”Vi henviser til kontrakten og vil med dette varsle at: - Vi har mottatt dokumenter utarbeidet av byggherren som er beheftet med feil eller mangler (NS 3430, pkt.7.)

- Byggherren har krevd endringer som får pris- og/eller fremdriftskonsekvenser (NS 3430, Pkt. 17, pkt 21 og pkt 28).

- Det vises til flere byggemøter og dagens elektromøte og vi vil med dette varsle om økonomiske konsekvenser som følge av feil i beskrivelsen. Det er i prosess 76.3421 beskrevet master med bolteavstand 200 mm. Deformasjonsmastene som byggherren ønsker er en annen type mast med bolteavstand 240 mm. I følge vår leverandør kan ikke den masten som byggherren ønsker leveres med bolteavstand 200 mm.

Dette medfører at vi må levere en dyrere mast enn den som er innkalkulert. Merkostnaden blir kr. 2.286,- pr. mast. For denne type deformasjonsmast er fotplaten større enn til den som er beskrevet. Dette medfører et dyrere fundament enn det som er innkalkulert. Merkostnaden blir kr. 621,- pr. fundament.”

Byggherren svarer på entreprenørens krav i byggemøte nr. 16, den 18.05.04., som følger: ”16.07 Tekniske avklaringer Som veglysmaster benyttes ettergivende master som beskrevet. HAB gir pris på nye fundamenter som passer disse mastene. Etterskrift: Viser til mail fra (-) 13.05 samt EOF 039: Fra Ørsta er det kun en mast (HE-mast) godkjent som deformasjonsmast. Denne masten skal brukes. (-) avviser tilleggskravet for disse mastene i prosess 76.3421. Merkostnaden for fundamenter i prosess 76.3426 kr. 621,- pr. fundament aksepteres.”

På entreprenørens forespørsel til Ørsta Stål AS den 13.05.04, bekrefter de følgende: ”Ørsta Stål leverer to typer deformasjonsmaster; NE og HE. NE – Er testet og godkjent etter EN12767. Denne type master med avskjæringsledd kan leveres for fundamenter med c/c 200 og 240. HE- Samme som over men mastetypen krever fundament med c/c 240” Ut fra forelagt materiale, finner Rådet det bevist at betegnelsen ”deformasjonsmast” er vanlig brukt som en fellesbetegnelse for ettergivende master. Når da beskrivelsen kun foreskriver ”Deformasjonsmast” med angivelse til c/c mellom fundamentbolter på 200 mm, er det kun en type master fra Ørsta Stål som oppfyller dette kravet. Det er da naturlig at entreprenøren (og hans underleverandører) tilbyr mast av type ”NE” som er den eneste masten som har bolteavstand c/c 200 mm for fotplaten. Rådet mener derfor at når byggherren krever master av type ”HE” , er entreprenøren berettiget til tillegg både for master og fundamenter. 6. EOF nr. 058: VINTERKOSTNADER BETONGARBEIDER Oversendt til byggherren den 15.12.04.

Gjelder krav om fristforlengelse og dekning av merutgifter som følge av ekstra vinterkostnader. Entreprenøren begrunner sitt krav som følger:

”Som følge av at betongarbeidene i fase II er forskjøvet ut i en for oss mer ugunstig årstid, og at årsakene til denne tidsforskyvelsen må henføres til forhold hos byggherren, vil vi bli påført merkostnader med nedsatt kapasitet og økte kostnader med ”vinterbetong”. I dette tilfellet står man overfor en situasjon hvor entreprenøren har rett til fristforlengelse, og hvor arbeidene blir utført vesentlig forsinket i forhold til det som var opprinnelig plan. En slik situasjon dekkes av kontraktsbestemmelsens pkt. 17.1 for så vidt angår retten til tid, og pkt. 21.1 for så vidt angår retten tilkostnadsdekning.”

Entreprenøren hevder videre at han bedømmer at kapasiteten på arbeidene utført på støttemur om vinteren medfører en merkostnad som utgjør 15 – 20 % økning av enhetsprisene.

I vedlegg har entreprenøren ført opp alle relevante poster for disse arbeidene og plusset på 15 – 20 % på enhetsprisene. Denne økningen krever han dekket av byggherren. Samlet krav utgjør ca. kr. 500.000,- I tillegg kommer kompensasjon for varmeisolering, oppvarming og telting som byggherren har sagt seg villig til å betale for Byggherren svarer på entreprenørens krav i brev av 22.12.04. I brevet påpeker byggherren bl.a.: ”Betongarbeidene i fase I var regnet utført som vinterarbeid. Det var derfor i kontrakten tatt hensyn til dette med prosesser for nødvendig telting, varmeisolering og oppvarming. For fase II er det med prosesser for varmeisolering og oppvarming.” Med bakgrunn i kontraktens priser for arbeidene under fase I, tilbyr byggherren kompensasjon for varmeisolering, oppvarming og telting med en samlet sum på kr. 125.000,- Byggherren er ikke villig til å regulere de øvrige enhetspriser. Dette begrunner han med at i kontrakten er enhetsprisene de samme for fase I og fase II selv om disse skulle utføres til forskjellige årstider. Entreprenøren godtar ikke byggherrens tilbud om kompensasjon. I brev til byggherren, datert 05.01.05, fastholder entreprenøren sitt opprinnelige krav og viser til NS 3430, pkt. 21.1. Her gis det rett til å få merutgifter dekket som følge av forsinkelse eller av andre årsaker som må henføres til byggherrens forhold. Byggherren svarer i brev datert 09.02.05 at han fortsatt fastholder at enhetsprisene for betongarbeidene ikke skal endres. Men i samme brev viser han til kontraktsmøte avholdt den 12.01.05 der byggherren har sagt seg villig til å gi kr. 150.000,- som kompensasjon for generelle vinterkostnader i forbindelse med fristforlengelsen. Entreprenøren krever her kr. 200.000,- . I tillegg fastholder entreprenøren sitt krav om at enhetsprisene skal økes med 15 - 20 %.

Da begge parter fastholder sitt standpunkt og ikke kommer til enighet, ber de om Rådets uttalelse. Rådet mener i utgangspunktet at entreprenøren har rett på tillegg for ekstrakostnader med vinterarbeider som påløper som følge av forlenget byggetid, jfr. NS 3430, pkt. 21.1. Dette er også byggherren enig i.

Spørsmålet her er hvorvidt entreprenøren kan kreve tillegg til enhetsprisene for betongarbeidene som utføres siste vinteren. Det er klart som entreprenøren hevder at utførelse av betongarbeider om vinteren koster mer enn elles i året. Ekstrakostnadene er helt avhengig av vær og temperaturforhold og der er ingen fast regel for hvor mye disse ekstrakostnadene utgjør i prosent i forhold til ”normale” værforhold. Entreprenøren krever 15 – 20 % tillegg for disse forhold. Byggherren reagerer på dette kravet med å vise til at entreprenøren i sitt tilbud har samme enhetspriser for betongarbeidene enten de var planlagt utført om vinteren eller i sommerhalvåret. Dette kan tyde på at tillegg for vinterarbeider er innbakt i enhetsprisene eller i andre poster.

De postene som byggherren er villig å betale for er i Prosesskode -2 definert som: Prosess 84.55. Varmeisolering av betong. Prosessen omfatter varmeisolering For å redusere temperaturdifferanse i betongen,---” Prosess 84.58. Oppvarming av tilstøtende konstruksjonsdeler. Prosessen omfatter alle kostnader til oppvarming av Konstruksjonsdeler det støpes inntil,---. Prosess 84.18.

Provisoriske overbygg (telting). Som det fremgår av ovennevnte prosesser, er der ingen som dekker ekstrautgifter til varm betong samt øket tidsforbruk på forskaling og armering. Dette er helt klart utgifter som følger med vinterarbeider. At entreprenøren ikke har forskjell i enhetsprisene på arbeider som skal utføres om vinter og sommer betyr ikke det samme som at han ikke har disse utgiftene. Spørsmålet er hvorvidt disse ekstrakostnadene utgjør 15 – 20 % som antydet av entreprenøren, eller om prosentsatsen skulle vært en annen. Denne prosentsatsen ble satt av entreprenøren i desember 2004, dvs før arbeidene ble utført.

Rådet mener at entreprenøren er berettiget til å få dekket merutgifter som definert i NS 3430, pkt.21.1, men har ikke grunnlag for å avgjøre hvor mange prosent disse utgjør. Rådet har søkt å besvare de 6 spørsmål partene har stilt i saken og ut fra en omfattende dokumentasjon som er oversendt. Rådets saksbehandling er ikke basert på annen kontakt med sakens parter og Rådet må derfor ta forbehold om at de oversendte sakspapirer gir et korrekt, dekkende og uttømmende bilde av sakens tvistepunkter. Rådet er ikke bedt om å kommentere søksmålsfristen for tvistebehandling som omhandlet i NS 3430 pkt 28.3.4.