Helseutgiftene doblet på under ti år

Tall fra helseregnskapet viser at Norge er blant de land som bruker mest på helse per innbygger. Sammenlignet med andre OECD-land er det kun USA, Luxemburg og Sveits som bruker mer. De norske helseutgiftene har økt jevnt de siste ti årene. Andelen av bruttonasjonalproduktet (BNP) brukt på helse har variert mellom 8,4 og 10 prosent av BNP. Den høyeste andelen på 10 prosent var i 2003, og siden da har helseutgiftenes andel av BNP avtatt og var i 2006 på 8,7 prosent. Norges andel av BNP ligger over OECD-gjennomsnittet gjennom hele perioden. I 2004 var OECD-gjennomsnittet i underkant av 9 prosent. De høyeste BNP-andelene i OECD hadde USA (15,3 prosent), Sveits (11, 6 prosent) og Tyskland (10,6 prosent). Helseutgifter målt i faste priser hadde en gjennomsnittelig årlig vekst på 4 prosent de siste ni årene. Veksten i helseutgiftene var gjennomgående høyest i første del av perioden, og har siden 2002 vært på under 3 prosent årlig. Det var investeringene som økte mest, med en årlig vekst på litt over 6 prosent i gjennomsnitt. Den sterkeste investeringsveksten kom i første del av perioden, og var hovedsakelig knyttet til høy investeringsaktivitet i kommunene, blant annet som følge av handlingsplan for eldreomsorgen 1998-2001. Ser vi bort fra investeringene var den gjennomsnittlige veksten på litt under 4 prosent målt i faste priser, men det var relativt stor variasjon mellom de ulike områdene. Utgifter til å behandle dagpasienter på sykehus økte mest, med vel 10 prosent i gjennomsnitt, mens utgifter til tannlegetjenester, allmennlegetjenester og behandling av heldøgnspasienter ved sykehusene hadde klart lavere vekst.