Sekstimersdagen på frammarsj

Den rødgrønne regjeringen lovet i Soria Moria-erklæringen flere prøveprosjekter der arbeidsplasser skulle praktisere seks timer lange arbeidsdager framfor åtte. Men så langt har de eneste bedriftene som har forsøkt kortere arbeidsdager enten gjort det på eget initiativ eller som del av LOs sekstimersprosjekter. Nå kommer regjeringen omsider med sine egne prosjekter. Vi er nå rett rundt hjørnet med å presentere våre nye sekstimersprosjekter. Sekstimersdagen har møtt mye motstand, på samme måten som åttetimersdagen gjorde det på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Det er viktig at alle forsøker å møte denne tanken med et åpent sinn, og jeg tror at vi gjennom prøveprosjektene kan få svar på mange spørsmål, sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys. Best for barn og unge Ebba Wergeland er overlege i arbeidsmedisin og forsker ved Universitetet i Oslo, og hun har tidligere skrevet en bok om sekstimersdagen og tatt doktorgrad på emne arbeidsforhold og helse under graviditet. Produktiviteten i arbeidslivet har økt 10 eller 15 ganger siden vi innførte åtttetimersdagen, og det er nå på tide at vi henter ut noe av denne gevinsten i form av fritid noe de aller fleste mennesker ønsker seg mer av. Jeg tror de som først og fremst vil tjene på mer fritid er barn og unge, fordi foreldrene da får mer tid til barna sine, sier Wergeland, som 23. mai skal holde foredrag om sekstimersdagen under Arbeidsmiljødagene i Trondheim. Seniorer først ut Grande Røys forteller at de første som vil bli tatt ut i prøveprosjektet er arbeidstakere over 62 år, dette fordi regjeringen er interessert i å finne ut om prosjektet kan ha en effekt på eldre arbeidstakeres lyst til å stå lengre i arbeid. Vi har et stort behov for mer arbeidskraft i Norge. Vi håper og tror at sekstimersdagen kan være med på både å få folk til å stå lengre i arbeid, og også hjelpe folk over fra deltids- til fulltidsstillinger, sier Grande Røys. Paul Norberg, direktør i Arbeidsmiljøsenteret, påpeker at kortere arbeidsdager kan være et verktøy for å redusere belastningen på arbeidsstokken. I Norge har vi i dag en veldig høy grad av sysselsetning, med høy intensitet i arbeidslivet. Med den nye pensjonsreformen er det også lagt opp til at mennesker skal jobbe lengre enn tidligere. Sykefraværet i Norge er ganske stabilt, og kampanjer for lavere fravær må naturligvis føres på den enkelte arbeidsplass. Kortere arbeidstid for dem som er mest utsatt for sykefravær kan være en konstruktiv løsning, sier Norberg, som ser fram til diskusjonene rundt prosjektet på Arbeidsmiljødagene. (Pressenytt) Fra normalarbeidsdagens historie: * Fra 1889: 1. mai felles internasjonal kampdag for åttetimersdagen * 1892: Barns arbeidstid lovreguleres. Lovforslag om titimersdag utsatt * 1894: Bakersvenner lovfester tolvtimersdag * 1897: Brutto titimersdag * 1915: Lovfestet titimersdag / 54 timers uke * 1919: Åttetimersdagen lovfestet * 1931: LO-krav om sekstimersdag * 1959: 45 timers uke, maks 9 timers dag * 1968: 42,5 timers uke * 1976: 40 timers uke * Arbeidsmiljøloven 1977: 40 timers uke, ikke mer enn 9 timer per dag * Tariffoppgjøret 1986: 37,5 timers uke og 7,5 timers dag (Kilde: Ebba Wergeland, fra artikkelen Trettentimersdag - eller seks?)