Liten oppgang i skogsveibyggingen

Stigningen fra 2005 er på 21 prosent for nye skogsveier og 9 prosent for ombygde og omlagte veier. En liten oppgang ett år trenger nødvendigvis ikke å bety at den nedadgående trenden har snudd. En del veianlegg blir bygd over flere år, og først når de er godkjent som ferdigstilt av skogoppsynet, blir de registrert i statistikken. Det som er registrert som ferdigstilt ett enkelt år, viser derfor ikke nøyaktig hva som ble bygd det samme året. Kostnader Totalt 85 millioner kroner ble investert i skogsveier i 2006. Offentlige tilskudd dekket 30 millioner kroner av kostnadene. De gjennomsnittlige anleggskostnadene per meter nybygd skogsbilvei var 204 kroner. Nye traktorveier kostet i gjennomsnitt 89 kroner per meter. Mye skogsbilveier Selv om nybyggingen har vært begrenset de siste årene, er det et omfattende nettverk av skogsbilveier i Norge. Per 1. januar 2006 var det registrert 48 400 kilometer med skogsbilveier. Til sammenligning er det om lag 93 000 kilometer med offentlige veier. En del av disse veiene går også igjennom skog, og gir dermed adgang til skogområder på samme måten som de ordinære skogsveiene. Det er store forskjeller mellom fylkene når en sammenligner gjennomsnittlig lengde skogsbilvei per km2 produktivt skogareal. Størst tetthet er det på Østlandet, i Aust-Agder og i Trøndelagsfylkene. Her er det fra 0,6 til 1,1 kilometer skogsbilvei per km2 produktivt skogareal. For resten av landet varierer tettheten av veinettet mellom 0,1 og 0,4 kilometer. Vinterbil- og traktorveier Disse veiene har en lavere standard enn skogsbilveiene, og bygges ofte i forbindelse med enkeltstående drifter for å transportere ut tømmeret. Av slike veier ble det bygd 234 kilometer med nye veier og 55 kilometer ble omlagt eller ombygd.