Navarsete vil lære av tunnelkritikken

Tre av fem norske tunneler får bunnkarakter i en stor internasjonal undersøkelse som ble lagt fram søndag. Samferdselsministeren tar kritikken til etterretning.

Vi vil på ingen måte minimalisere undersøkelsen, for alle bidrag kan gi gode innspill til hvordan vi kan sikre tunnelene bedre. Men kravene i denne undersøkelsen går langt ut over EUs tunneldirektiv, så ikke alt her er like relevant for oss, sier Liv Signe Navarsete (Sp) til NTB. Norge nederst Fem norske tunneler er blant de 51 som er sjekket i den internasjonale sikkerhetsundersøkelsen EuroTAP i år. Av de sju tunnelene som får strykkarakter i undersøkelsen, er tre norske: Strømsåstunnelen i Drammen, Hagantunnelen på riksvei 4 i Akershus og Gruatunnelen på riksvei 4 i Oppland. I tillegg får tre italienske og én spansk tunnel bunnkarakter. De to norske tunnelene som får godkjent er Granfosstunnelen på riksvei 150 på grensen mellom Oslo og Bærum og Rælingtunnelen på riksvei 159 i Akershus. Vi har en tunnelstandard langt under standardene i EU. Dette kan vi ikke godta i et så rikt land som Norge, sier administrerende direktør Jan Johansen i NAF. Ingen omkommet Johansen mener det er ren flaks at en ulykke med mange omkomne som følge av brann ikke har forekommet i norske tunneler. Navarsete er ikke enig: Våre egne undersøkelser viser at risikoen for ulykker i norske tunneler er svært liten. Oppstår det brann i en norsk ettløpstunnel kan det selvsagt få dramatiske konsekvenser, men så langt har ikke det skjedd, og vi har over 1.000 tunneler i Norge. Fagansvarlig Kristen Opstad ved Sintef jobber daglig med brannsikkerhet i tunneler, og bekrefter at det ikke er registrert at noen har omkommet i norske tunneler på grunn av dårlig brannsikring. Utopi med toløpstunneler Strømsåstunnelen ble åpnet i 2001, mens Hagantunnelen åpnet i 2003. De er begge ettløpstunneler, noe som begrenser rømningsveiene og er noe av årsaken til at de kommer dårlig ut i undersøkelsen. Det vekker forundring i Brussel at man i så nye tunneler bare velger ett løp, men jeg tror det er typisk for norsk veibygging: Det gjøres stykkevis og delt, sier NAFs leder for internasjonal virksomhet, Egil Otter. Navarsete avviser toløpstunneler som standard på det norske veinettet. Det ville være en utopi. De fleste norske tunnelene har for lav trafikk til å tilfredsstille EUs krav om to løp. Det bemerkes videre i undersøkelsen at det er dårlig med overvåking, alarmsystemer, varslingsmekanismer, ventilasjon og belysning. Lover bedring Seksjonsleder Finn Harald Amundsen i Statens vegvesen påpeker at det allerede foreligger en opptrappingsplan for de fem tunnelene som er med i undersøkelsen, samt for resten av de norske tunnelene som ikke tilfredsstiller sikkerhetskravene i EU-direktivet. De enkleste anbefalingene setter vi ut i livet raskt, mens de mer omfattende vil nok ta noe lengre tid, sier Amundsen. I NAF mener de det vil lønne seg å legge enda mer penger i prosjektene og bedre forholdene raskere. Om få dager er testresultatene lesestoff for 40 millioner bilinteresserte over hele Europa. Det er ikke god norgesreklame at noen av de meste trafikkerte tunnelene våre ikke gjør det bedre enn dette, sier Egil Otter i NAF.