Strammer inn på byggeslurv

Regjeringen vil slå hardere ned på byggeslurv, og vurderer å skjerpe regelverket for tilsyn og kontroll betydelig. (Oppdatert)

Vi tar sikte på å ha klart et forslag til ny kontroll- og tilsynsordning før nyttår, sier statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet, Inge Bartnes, til NTB. Han sier at dagens egenkontroll ikke fungerer, og at det også er aktuelt å gjøre den frivillige sentrale godkjenningsordningen obligatorisk. Av 40.000 som bygger i Norge, har bare 13.000 sentralgodkjenning. Holder Kommunaldepartementets timeplan, kan det dermed gå mot slutten for en utskjelt og kritisert ordning der utbyggerne har kontrollert seg selv, med store feil og mangler som resultat. Ordningen er av blant andre Huseiernes Landsforbund blitt sammenlignet med bukken som passer havresekken. Slurv og fusk Slurv og fusk i byggebransjen koster opptil 12-13 milliarder kroner i året, ut fra beregninger som er gjort av Byggforsk, og det er boligeierne selv som må ta det meste av regningen. Svein Bjørberg i Multiconsult, som er prosjektleder for «Veien til riktig utførte bygg» i regi av Byggekostnadsprogrammet, myndighetene og byggebransjen, sier til NTB at en skjerping av byggekontrollen i Norge er helt nødvendig. Jeg mener at dagens kontroll, der tiltakshaver (firmaet som er ansvarlig for byggeprosjektet) selv er ansvarlig, ikke er god nok. Det er for lett å sitte og krysse av i et skjema. Samtidig er det for lett å gjøre noen «shortcuts», og det er for vanskelig for byggherren (forbrukeren) å nå fram i systemet. Feil og fortvilelse Det viser seg at dagens egenkontroll både fører til feil, store kostnader og stor fortvilelse hos folk. Folk møtes også ofte med faglig arroganse når de forsøker å ta opp problemene med tiltakshaver eller kommunen. Kommunen har anledning til å dra ut på tilsyn, men gjør det i liten grad, ifølge Bjørberg. Han presiserer at de fleste i byggebransjen er seriøse og skikkelige. Problemene knyttes til et mindretall. Folk flest er selv ikke bygningskyndige, og kommer ofte til kort når de forsøker å ta opp problemene sine. Et problem som går igjen er at utbyggere som bygger og selger flere boliger i samme kompleks har overtakelsesforretning med hver enkelt, men ikke med sameiet som sådan. Mye er felles, som yttervegger, tak, uteområde og tekniske anlegg. For øvrig har 60-70 prosent av de totale skadene med fukt, sopp og råte å gjøre. Obligatorisk kontroll Bjørberg har tro på den danske modellen for byggekontroll, som er utviklet fra 1976 og som nå blir obligatorisk for alle boligprosjekter i Danmark. Der betaler byggherren (huseieren) inn en sum tilsvarende 1 prosent av byggesummen. Dette dekker en tilstandskontroll før garantitiden utløper som utføres av beskikkede byggesakkyndige. Et byggskadefond overtar ansvaret i forhold til skader som måtte dukke opp i ettertid, som fuktskader som følge av byggefeil. Det er en bredt sammensatt gruppe, med byggenæringen selv på laget som nå arbeider for å få til noe tilsvarende i Norge. Bjørberg sier at den obligatoriske byggekontrollen bør omfatte både byggefeil, energisystemer og obligatorisk tilstandsrapport ved eierskifte. Som i Danmark må ferdigattesten betinges av kontrollen, og huseieren må forsikres mot byggeskader som dukker opp på et senere tidspunkt. 10-15 prosent av feilene dukker først opp når huset er seks år gammelt. Da er utbyggers ansvar utløpt. Prosjektet leverer innstillingen sin før utgangen av året.