Norsk vekst i skyggen av Stockman

Vi hadde store forventninger da Jonas Gahr Støre pekte ut nordområdene som den viktigste norske strategiske utenrikspolitiske satsingen. De store ordene og tankene har så langt bare vært ord. Det er ingen aktivitet knyttet til dem. Næringslivet har blitt mer fokusert på mulighetene i Nordvest-Russland, men det er ikke på grunn av myndighetenes innsats, sier Bjørn Storvik til NTB. Løs problemer nå Han mener det er på tide å ta ned noen av de store framtidsvyene og heller konsentrere seg om det som faktisk skjer her og nå i Russland. De må heller sørge for å få de tingene som ikke fungerer på plass. Selv med forholdsvis enkle ting, som å få utvidet åpningstidene ved grenseovergangen på Storskog, skjer det ikke noe, sier Storvik. Istedenfor å plukke opp gamle planer om en jernbane mellom Kirkenes og Nikel, som uansett utfall ligger 20-30 år fram i tid, bør norske myndigheter ifølge Storvik heller sørge for å bedre kommunikasjonen over grensene. Myndighetene bør stille betingelser for daglige flyruter mellom Tromsø, Kirkenes og til Murmansk og Arkhangelsk. Da får du aktivitet, sier Storvik. Pomor-skepsis Han er også skeptisk til planene om å opprette en økonomisk samarbeidssone eller Pomorsone mellom Kirkenes og Petsjenga. Vi har allerede en Pomorsone i dag. Hvorfor sette geografiske grenser på et samarbeid som fungerer godt over grensa i dag. Et stort antall selskaper har hatt suksess med å jobbe inn i Russland, sier Storvik. Med hovedkontor i Kirkenes og bosted i Murmansk har Bjørn Storvik utviklet det største private norske kompetansefirma i Barentsregionen. Siden 1993 har han vært døråpner og tilrettelegger for norske bedrifter som vil etablere seg i Russland. Datterselskapet Rambøll Storvik har vokst kraftig og har nå 16 russiske ansatte i Murmansk i tillegg til Bjørn Storvik, som karakteriserer seg selv som gallionsfigur for bedriften. Skifte Ifølge Storvik har det skjedd et markant skifte i den norske næringslivssatsingen. Tidligere var det stort sett nordnorske bedrifter som viste interesse. Fiskeri var drivkraften. Nå ser vi en større interesse fra andre deler av landet, fra bedrifter som har sterkere finansiell ryggrad og som er innstilt på å bruke tid og krefter på å komme seg inn i Russland, sier han. Han merker også en stigende interesse fra oljerelatert industri. At mektige Gazprom i fjor høst sa nei til utenlandsk eierskap på den gigantiske Stockman-utbyggingen har på ingen måte dempet interessen. Storvik sier seg faktisk glad for Gazproms beslutning, da den vil føre til et bredere engasjement. 80 norske etableringer For fem måneder siden publiserte Rambøll Storvik en oversikt over norske bedriftsetableringer i den russiske delen av Barentsregionen. Den viser til 80 kjente norske etableringer i bedrifter som sysselsetter om lag tusen russlandsrelaterte årsverk i Norge og Russland. Oversikten viser at de fleste etableringene skjer ved at nordmenn kjøper seg inn på eiersiden i russiske selskaper. Nær halvparten av bedriftene sier de bare har brukt egenkapital, mens nær en tredel har fått støtte fra Innovasjon Norge og en drøy firedel fra Barentssekretariatet.