Ikke mer påvirkning av sjøen enn forventet

Nærmere 600.000 tonn forurenset masse er gravd bort fra sjøen, kaiområdene og utstikkerne siden grunnarbeidet til Bjørvikatunnelen startet i september 2005.

Gravearbeidet har ikke påvirket vannkvaliteten i anleggsområdet mer enn forventet. Bare unntaksvis skjer det spredning av tungmetaller utenfor Bjørvika. Konsulentfirmaet Rambøll Norge AS har på vegne av Statens vegvesen overvåket arbeidet med forurensede masser. Det er nå sammenstilt en rapport basert på 1500 analyser av sjøvannet i Bjørvika og Bispevika i 2005 og 2006. Vannet er analysert for en rekke tungmetaller og tjæreholdige stoffer. Av 91 analyser er det bare én analyse som påviser PCB. Den svenske forskeren Per-Anders Bergqvist, som brukte en metode med gjennomsnittsmålinger, påviste PCB i nivåer på om lag en hundredel av SFTs utslippstillatelse til sjø. Slik sett er det godt samsvar mellom rapportene. Stor miljøopprydning Statens vegvesen er i hovedsak ferdig med forurenset masse i anleggsområdet. I disse dager tas en rest av forurenset sjøbunn i traseen for senketunnelen. Et mindre område forurenset sjøbunn vil ligge igjen langs Sørengkaia til februar 2008. Dette er av sikkerhetshensyn. En tar ikke sjansen på å svekke stabiliteten i kaia før pågående betongarbeider er ferdig. - Utfordringen har vært å fjerne forurenset masse på en skånsom måte. Men det har hele tiden vært klart at det vil være spredning av miljøgifter når man graver i forurenset sjøbunn, sier prosjektleder Svein Røed. Både mudring og utlegging av rene masser på fjordbunnen fører til oppvirvling. Men partiklene legger seg på sjøbunnen i nærområdet. Miljøanalysene viser at det skjer liten eller ingen påvirkning av sjøen utenfor Bjørvika, sier Røed. Anleggsarbeid av slike dimensjoner vil ikke kunne gjennomføres uten at det påvirker vannkvaliteten i form av økt partikkelspredning og miljøgiftinnhold, skriver Rambøll i sin vannanalyserapport. Konsekvensen av et forhøyet innhold av partikler er at det som forventet forekommer spredning av partikler til området som grenser til anleggsområdet. Derimot er det kun få tilfeller hvor spredningen når lengre ut i Bjørvika og Bispevika, skriver Rambøll. SFTs krav SFT har i sin utslippstillatelse satt krav til overvåkning av turbiditet (et mål for partikkelspredning) og gitt en øvre grenseverdi forbindelse med graving i sjøen og utlegging av rene masser, samt maksimale mengder tungmetall i vann som går ut fra byggegropa og til sjøen. Det er ikke satt spesielle grenser for økt innhold av miljøgifter i sjøen som en følge av anleggsarbeidet. Det skjer stadigtilførsler av store mengde miljøgifter fra elvene, fra overflatevann og nedbør. Påvirkning fra anleggsarbeidet lar seg ikke isolere fra disse naturlige kildene til miljøgifter i havnebassenget. Av enkelthendelser som har påvirket nivået av miljøgifter i sjøen mest, er ekstreme nedbørsmenger og flom i Akerselva, snødumping i vika forrige vinter og gjennomgravingen av Bjørvikautstikkeren. Fakta om forurenset masse: 400.000 tonn masse fra sjøen og fra utstikkerne er levert til NOAHs avfallsanlegg på Langøya. 68.000 tonn forurenset sjøbunn (som tilsvarer 40.000 m³) er lever til dypvannsdeponiet. 28.000 tonn flis fra utstikkerne er levert Lindum i Drammen 120.000 tonn forurenset masse fra Sørenga og Havnelageret er levert til ulike deponier.