Usikkerhet om prisen på rassikre veitunneler

Utbyggingsdirektør Lars Aksnes i Vegdirektoratet sier at han ikke vet hva det vil koste å bygge helstøpte tunneler. Det vil koste mye mer enn med den byggemåten vi bruker i dag, men hvor mye vet jeg ikke. Det kan være to, tre, fire eller fem ganger mer enn dagens kostnader, sier Aksnes til NTB. Jeg mener at det bare vil være dobbelt så dyrt å bygge helstøpte tunneler enn å benytte dagens metode, sier Tor Skjeggedal i Norsk Forening for Fjellspregningsteknikk. Det er i hvert fall ikke snakk om ti-gangen, sier Skjeggedal i en kommentar til påstander om at den norske tunnelbyggingsmåten er ti ganger så billig som metoden man bruker på Kontinentet, i Sveits og Tyskland. Skjeggedal får støtte fra tunnelsjef i Mesta, Øystein Birkeland, som i Byggeindustrien tidligere i år sa at prisen for helstøpte tunneler antakelig vil bli dobbelt så høy som i dag. Norge har penger til det, men så langt har det ikke vært vilje til å ta dette skrittet, sa Birkeland til Byggeindustrien. Sparer vedlikehold Skjeggedal mener at problemene med veitunnelene på E 18 i Vestfold kan gjøre det mer aktuelt å bygge helstøpte tunneler i høyttrafikkerte områder. Og generelt sett mener han at det norske samfunnets mangel på toleranse for feilvurderinger, vil presse fram en utvikling i retning av helstøpte tunneler. Den norske byggemåten, der man sikrer rasfarlige soner i fjellet under tunnelbygging, er i stor grad avhengig av vurderingene til enkeltpersoner. Velger man i stedet å helstøpe tunnelen slik at betongdelen blir en bærende konstruksjon, er ikke sikkerheten på lignende måte avhengig av individuelle vurderinger, påpeker Skjeggedal. Den faglige kompetansen i tunnelbyggebransjen er jo neppe så mye bedre enn tidligere, sier Skjeggedal samtidig som han understreker at helstøpte tunneler vil bety langt mindre vedlikeholdsutgifter. Går for langt Å helstøpe tunneler vil være å gå for langt, og det vil ikke gi en økt sikkerhet som står i forhold til investeringene, sier professor Bjørn Nilsen ved NTNU i Trondheim. Nilsen ledet utvalget som ble nedsatt etter Hanekleivtunnel-raset, og som kom med råd om hvordan man bedre kan sikre norske veitunneler. Norsk fjell er stort sett så sterkt at man kan fortsette å bygge veitunneler på samme måte som før, men man må ta hensyn til de anbefalingene som utvalget kom med, mener han. Det finnes soner der man må helstøpe veitunnelene, men de utgjør bare noen prosent av tunnellengden, sier han til NTB. Tradisjon Utbyggingsdirektør Lars Aksnes i Vegdirektoratet er på linje med Nilsen i dette spørsmålet. I motsetning til andre steder i Europa er fjellet i Norge så sterkt at man ikke trenger europeiske tunnelbyggemetoder her til lands. Men sikringen av veitunnelene i Norge må bli bedre og i samsvar med tilrådingene fra utvalget etter Hanekleivtunnelraset, påpeker også han. Aksnes sier at det ikke finnes noen overordnet beslutning om hvordan man skal bygge veitunneler i Norge. Den norske byggemåten er tuftet på tradisjon. Vi har alltid bygget på den måten vi gjør i dag og ikke som i Europa, der man helstøper veitunnelene, sier han til NTB.